Kristne som kjenner til innholdet i Jesu profetier i det trettende kapittel i Bibelens siste bok, vet at begrepene «dyrets bilde» og «dyrets merke», er knyttet til at religiøse lover skal håndheves av politiske myndigheter. Andre av Bibelens profetier viser at makten som er beskrevet i dette kapitlet, fra vers 11, uten tvil representerer religiøs/politiske krefter i USA. Med denne innsikten som bakgrunn, blir det aktuelt å følge med vedrørende holdningen som Amerikas neste president kommuniserer.
På en samling med evangeliske pastorer og teologer, bare 4 dager før han ble valgt, lovet Amerikas nye president, Donald Trump, at noe av det første han ville kjempe for som president, var å fjerne skillet mellom stat og kirke.
Etter å ha fulgt et forberedt manuskript i første del av sin presentasjon til de religiøse lederne, valgte han mot slutten å snakke spontant om et tema han følte var et viktig anliggende for landet. Det hadde å gjøre med den amerikanske grunnlovens kunstige skille i «the first amendment», mellom statsapparatet og kirkesamfunnene. Dette er et emne han også tidligere har uttalt seg om, noe som kan være en av grunnene til at de fleste katolske stemmer i valget gikk til Trump, men også 80% av stemmene til de evangelikale kirkesamfunnene.
Den kommende presidenten forsikret de kristne lederne om at han så fort det lot seg gjøre, ville arbeide for å endre (kansellere) skattelovens paragraf 501-C-3, slik at kirkesamfunn i framtiden vil kunne bruke så mye skattefrie penger de ønsket for å advokere, støtte og fremme politiske personer og agendaer, noe som betyr temaer som har religiøs tilknytning.
I praksis betyr dette en direkte utfordring og justering av den amerikanske grunnlovens skille mellom stat og kirke. Det bør poengteres at dette skillet allerede er blitt ganske godt smuldret opp av noen tidligere vedtak gjort av den amerikanske høyesterett. Dette er vedtak som Donald Trump kan bygge videre på.
I et par mye omtalte saker (eks. McGowan v. Maryland – 366 U.S. 420), vedtok høyesterett at lover som påbyr eller forbyr etterfølgelse av visse religiøse temaer, ikke nødvendigvis er et prinsippbrudd på grunnloven. Dommerne hevdet at hvis en religiøs lov er ansett nødvendig eller meget gunstig for befolkningens velvære og trivsel, og i tillegg derfor har «sekulære» (verdslige) elementer knyttet til seg, kan den likevel håndheves.
Trump erklærte at ved å fjerne loven som hindret kirkesamfunn i aktivt å støtte politiske tiltak og samtidig få skattefradrag for det, ville religionens innflytelse i politiske saker øke og det ville stanse nedgangen i kirkeframmøte og forårsake at flere amerikanere ville bli aktive i sine lokale menigheter. Han anklaget tidligere administrasjoner for å kneble religionens plass i politikken, men oppmuntret deltakere ved å love en hurtig endring. Som kirkesamfunn, sa han, kan dere gjøre noe som er revolusjonerende og som vil begynne et ideologisk jordskjelv i landet vårt.
Etter presidentvalget er det klart at republikanerne har vunnet flertallet i både kongressen og senatet, slik at vedtakene Donald Trump søker å få gehør for ikke burde møte vesentlig motstand.
