I en spesiell profeti i det niende kapittel i Daniels bok i det gamle testamentet, blir vi fortalt året, måneden, uken, dagen og klokkeslettet da Messias skulle bli det sanne offerlammet, i påsken året 31 i nytestamentlig tid.
En rett forståelse av denne guddommelige forutsigelsen, ville lede mange jøder til å se at Jesus måtte være deres Messias.
En relativt ny bibeltolkning har imidlertid lansert ideen at den siste år/uken i denne profetien, skal løsrives fra sin sammenheng, og skyves helt ut til endetiden. På denne måten blir de siste 7 årene i profetien stjålet eller kapret fra sin naturlige sammenheng, og slutter å være et bevis på at Jesus var Messias.
Engelen Gabriels ord til profeten Daniel i dette kapitlet, er at 7 år/uker pluss 62 år/uker og 1 år/uke, som tilsammen blir de 70 år/ukene profetien dreier seg om. Beviset på at denne tolkningen er rett, var at den ble oppfylt nøyaktig slik den ble gitt av engelen Gabriel. På dagen og timen riktig!
Den nye tolkningen avviser Gabriels forklaring, og sier i stedet 62 år/uker pluss 7 år/uker – punktum! Deretter venter profetien, sies det, i 2000 pluss år, og først da legges den siste uken til. Denne helt ubibelske tolkningen kan ikke representere noe annet enn grov vold mot Guds Ord.
Tre menn som endret evangeliet.
Hvem var det som lanserte denne spesielle tolkningen av Daniels profeti, som samtidig fratok Guds opprinnelige eiendomsfolk det best tenkelige bevis på at Jesus virkelig var deres Messias?
Den engelske landmåleren John Darby Nelson var opptatt av å forstå Bibelen. I utgangspunkt hadde han lite innsikt i de vanlige prinsippene for tolkning som Guds Ord selv tilbyr, at Skrift må forklare Skrift. På grunn av sin begrensede bibelkunnskap, trodde faktisk Darby at jødenes forventninger om hva Jesus både skulle være og utføre, var riktig. Han trodde faktisk at Messias hadde planlagt å etablere et jordisk kongerike da han kom første gang.
Men det var jo nettopp fordi han ikke ville være med på jødenes planer at han ble sitt eget folks fiende. «Mitt rike er ikke av denne verden,» sa Jesus da han samtalte med Pilatus, Joh. 18:36. Darby var enig med jødene i deres forventninger, og han skriver at Guds plan var at Kristus skulle samle jødefolket og nedkjempe romerne i en fysisk krig. Derfor kunne ikke John Darby begripe hvorfor Messias ikke utførte det han mente at Daniels profeti forutsa skulle skje når de sytti år/ukene var slutt. (Dan. 9:24-27.)
For å finne en forklaring på dilemmaet, lanserte han en ny teori som han først kalte «utsettelsesteorien.» Dette er første gang denne underlige ideen dukker opp i kristen litteratur og forkynnelse. Mange tror at Bibelen er kilden til denne tolkningen, men det er en påstand noen av oss tar sterkt avstand fra. Med «utsettelsen» mente Darby at da jødene ikke aksepterte Jesus som sin Messias, kunne ikke Gud på daværende tidspunkt etablere det forventede jødiske verdensherredømmet.
Av den grunn måtte Gud gripe til en kriseløsning og utsette Jesu gjerning for jødene og begynne å sette sammen et nytt folk og en ny «kirke». Darby skriver at kristendommen er et midlertidig og uventet fenomen, som ikke var med i Guds opprinnelige grunnplan.
De som er «kommet ut av den store trengsel» og «har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i lammets blod,» Joh. Åp. 7:14, ble ikke skånet fra trengsler,
Darbys etterfølgere sier at Gud trakk ut kontakten på tidsklokka og utsatte det han hadde tenkt å gjøre med jødefolket. I 2000 år har altså Herren måttet forholde seg til sin temporære kriseløsning, nemlig kristendommen, men han lengter etter å kunne fortsette sin opprinnelige plan med sitt eget folk. «Den kristne dispensasjonen» kalles også i Darbys teologi for «den store parentesen.» De fleste som i dag tror på disse ideene regner med at «parentesen» varer i 2000 år, og at Guds engasjement for jødene derfor vil begynne igjen meget snart.
Siden John Darby var sikker på at Gud ikke kunne forholde seg til både jøder og kristne samtidig, måtte jødene vente mens han konsentrerte seg om kristendommen. Men på samme måte må den kristne menighetens jordiske historie avsluttes før han igjen kan fortsette sin plan med jødene. Dette fokusskifte klarer Darby å få til ved at de kristne blir rykket opp til himmelen før Jesu komme.
Vær oppmerksom på at Darbys grublerier er roten til ideen om en hemmelig bortrykkelse før trengselstiden. Dette er en lære som mange av oss finner fullstendig fremmed for Guds Ord.
Darbys teorier fjerner altså den kristne menigheten før trengselstiden. Dette er aldeles ikke hva Bibelen lærer. Trengsler har alltid vært en erfaring Gud tillater sine barn å oppleve, slik at deres karakterer skal formes og deres tillit til og avhengighet av Gud styrkes.
De som er «kommet ut av den store trengsel» og «har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i lammets blod,» Joh. Åp. 7:14, ble ikke skånet fra trengsler, men fikk kraft til å bevare sin tro og Gudsforhold i sine trengsler. (Se også Åp. 1:9 og 2.Tess. 1:4.)
I 1870 årene tok Darby en rekke turer til USA hvor hans teorier fikk svært delt mottakelse. Noen steder ble han bedt om å holde munn og reise tilbake til England. Hans forkynnelse ble sett på som svermerisk, ubibelske og fantasifull. Den store oppvåkningen som også ble kalt adventvekkelsen, hadde forårsaket at mange studerte Guds Ord og derfor lett kunne se at Darbys påstander ikke var samstemte med Skriften.
Men det var likevel grupper av kristne som heller lyttet til hva forkynnere mente enn hva som sto skrevet i Bibelen. Blant disse fikk Darby over tid noen tilhengere. Ved hjelp av disse «troende» som gjennom brosjyrer, bøker og såkalte bibelkonferanser, spredte Darbys tanker, begynte den nye læren å få fotfeste. Mange av dem som lot seg påvirke, var ikke kjent for å være flittige bibelstudenter. De ble også synlige i datidens kristne landskap ved at de vektla følelsesmessige opplevelser på sine møter i stedet for «så sier Herren.»
La oss summere noen av hovedideene bak Darbys lære. Han hevdet at Bibelen deler opp menneskets historie i ulike segmenter eller dispensasjoner. Den grunnleggende tanken i dette teologiske bildet er at to frittstående planer eksisterer i Guds system. En plan for Guds jordiske folk (Israel) og den andre planen for den kristne menigheten. Gud forholder seg altså ikke til mennesker som tror og vil følge ham, men til grupper av mennesker som skal behandles ulikt.
Læren sier videre at det er umulig for Gud, rent tidsmessig, å gjennomføre sine planer med begge disse gruppene samtidig. En av hovedgrunnene for dette, er at jødene må frelses på en annen måte enn ikke-jøder.
Han mente at jødene må lyde Guds lov for å frelses mens de kristne kan frelses uten å måtte forholde seg til Guds bud, altså selv om de er ulydige eller «lovløse» (løst fra loven.). De kristne har fått en dispensasjon fra å leve etter Gud hellige lov (lyde Guds bud).
De kristne har fått en dispensasjon fra å leve etter Gud hellige lov (lyde Guds bud), påsto Darby. Skal vi følge han uten et klart ord fra Gud selv?
Jødene må faktisk gjøre det Gud ønsker for å sikre evig liv. Nåden er i denne teologien satt opp som en motpol til loven. De kristne er «under nåden» og jødene «under loven.» Det var jo nettopp denne livsfarlige feiltolkningen Peter advarer mot når det Paulus skriver skal tolkes. De som misforstår dette, sier han, «er ulærde og ubefestede,» og «forvrenger dette … til sin egen undergang,» 2. Pet. 3:16.
I et forsøk på å finne bibelsk fundament for sine tolkninger, måtte Darby sette sammen ulike tekster slik at de kunne støtte hans tanker. Mye hjemmesnekret teologi ble også resultatet. Et eksempel er 2. Tim. 2:15: «Vær nøye med å framstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke trenger å skamme seg, en som deler ut sannhets ord på rett måte.»
Darby tok her uttrykket «dele ut sannhets ord,» til å bety at Gud har oppdelt eller seksjonert sannhet for ulike grupper, som igjen ble tolket dit hen at de to gruppene var jødene og de kristne, og at sannhet for en av gruppene ikke var sannhet for den andre. Enhver som studerer Bibelen kan med letthet se at en slik tolkning ikke tar hensyn til temaet Paulus omhandler.
Uttrykket fra grunnteksten som er oversatt «å dele sannhetens ord», betyr ikke noe annet enn å forkynne, formidle, gi bort eller å «dele ut». Hvis jeg deler noe med deg, er det noe som kommer fra meg som jeg gir til deg. Det betyr ikke at noe «deles opp» eller skjæres opp i seksjoner.
Profetiene i Daniels bok, som vi allerede har omtalt, var også sentrale for Darbys teologi. Han mente at de sytti år/ukene fra begynnelsen av Jerusalems oppbygning, ledet til og forutsa at et jordisk jødisk verdensrike skulle opprettes. Denne profetien sier imidlertid det stikk motsatte. Nemlig at jødene skulle forkaste sin Messias og at han skulle dø. Det er nettopp derfor mange jødene ikke aksepterer Daniels bok i Bibelen, siden denne profetien beviser at Jesus virkelig var Messias og forutsier i tillegg når han skulle korsfestes.
Darbys teori var at den siste av de sytti år/ukene i Daniels profeti, måtte løsrives fra den profetiske tidsperioden den står i og plasseres i endetiden. Men en slik idé ødelegger hele hensikten med profetien. Grunnen til denne merkelige tolkningen er at virkeligheten ikke passet med Darbys teori. Han var, som alt nevnt, sikker på at Messias skulle opprette et jødisk verdensherredømme da han kom første gang. Men siden det ikke skjedde, tviholdt likevel Darby på sine ideer. Men for å få det hele til å passe, måtte han da skyve den siste år/uken til endetiden slik at det han mente skulle ha funnet sted ennå kunne realiseres – en gang.
Ved å plassere den siste år/uken av denne tidsprofetien til endetiden for å tilfredsstille Darbys teorier, ødelegges samtidig en sentral hensikt med den guddommelige forutsigelsen. Det var jo nettopp «midt i uken,» altså midt i den siste år/uken at Jesus skulle dø. Selve beviset på at Jesus var Messias og oppfylte Det gamle testamentets profetier, blir på denne måten fratatt jødene slik at de ikke skal kunne akseptere sin Frelser. Darby er arkitekten bak dette grusomme bedraget og forfalskningen av Guds Ord.
Scofield bibelen
Den etterhvert så populære Scofield referanse-bibelen, som ble gitt ut i 1901, ble meget populær i USA. Denne bibeloversettelsen og ikke minst de mange kommentarene og tolkningene utgiverne inkluderte, videreformidlet Darbys tanker. Denne bibelen ble etterhvert mange kristnes standardbibel.
I denne bibelen var det inkludert en rekke fotnoter hvor utgiverne tillot seg å tolke skriftsteder i harmoni med Darbys ideer om en lovløs (løst fra loven) kristen dispensasjon. I titusener av hjem ble denne spesielle bibelutgaven den eneste bibel folk kjente til. «Det står jo her i Bibelen, derfor må det være riktig,» var manges holdning.
På denne måten fikk Darby rett uten å ha rett. Innen 1920 var hans lære av mange ansett å være en naturlig og «dokumenterbar» del av den protestantiske arv. Sannheten er at ingen av de kjente reformatorene ga støtte til disse ubibelske ideene. Men innen visse kirkesamfunn så vi at karismatiske ledere og passive medlemmer hva bibelstudium angår, gjorde sitt til at mange trodde at Bibelen lærte noe som ikke var å finne mellom dens permer.
Jesuittene støtter Darby.
Jesuitten Bellarmines bok
Den katolske kirke ønsket naturlig nok å få oppmerksomhet bort fra reformatorenes påstand om at paven var lederen for antikristmakten. Kardinalene Bellarmine og Ribera ble gitt oppgaven å produsere alternative forklaringer, og få dem infiltrert i protestantisk teologi. En av dem ble anmodet å lage en lære hvor Antikrist tilhører fortiden. Han bygde sine teorier rundt Antiokos Epifanes som bl.a. besmittet jødenes tempel, men som ikke møter mange av kjennetegnene på Antikrist i Bibelen. Den andre jesuitten fikk oppgaven å lage et scenario med en endetidens Antikrist, noe som passet Darby. Flere av denne jesuittens ideer ble derfor innlemmet i Darbys hypoteser. De to katolikkene gjorde en glimrende jobb, og skal ha all kredit for sin dyktighet. Dagens forkynnere, som er enige med en av dem, skal ha all kredit for sin naivitet og reduserte bibelkunnskap.
Etter en tid med skiftende teorier, krangel og debatt omkring Darbys tolkninger, begynte følgende endetidsperspektiv å dukke opp i enkelte kristne subkulturer.
Jesuitten Riberas tolkninger
Etter «hedningenes tid» skal alle jøder samles i Israel. Teorien påstår videre at på dette tidspunktet vil kloden oppleve enorme katastrofer. De kristne bortrykkes hemmelig og en karismatisk leder (Antikrist) dukker opp med et budskap om fred og enhet. Denne personen vil så samle og lede en 10-nasjoners politisk blokk i Europa.
Israel inngår en sikkerhets og fredsavtale med denne lederen og templet i Jerusalem gjenoppbygges. Etter tre og et halvt år bryter Antikrist avtalen med Israel og erklærer seg for å være Gud. De som ikke vil ta dyrets merke blir forfulgt. Antikrist samarbeider med den falske profet (også ment å være én spesifikk person) og vil utføre mirakler og vil i en tre og et halvt års periode, plage de kristne som ble omvendt etter bortrykkelsen. Etter at Antikrist bryter avtalen med Israel, vil nasjonene samle seg under Russlands ledelse for med over 200 millioner soldater å angripe Israel. Da griper Gud inn.
I 1970 fikk de som hadde kommet til å tro Darbys ideer hjelp av roman- og science fiction skribenten Hal Lindsey. Denne forfatteren skrev tidenes mest populære roman, «The Late Great Planet Earth.» I denne romanen lanseres Darbys dispensasjonalist ideer til en bred leserkrets.
I boken blir det skapt et spennende tankespinn hvor aktørene er Israel, Rom, EU, Sovjet, kineserne, atomkrig og antikrist. Det fantastiske er at flere av denne romanens ideer og detaljer i dag er å finne i litteratur og forkynnelse innen pinse- og trosbevegelsen.
Mange tror det er bibelsk forkynnelse de møter, men i stedet er de mottakere av innholdet i en roman. Hal Lindsey skrev flere politisk inspirerte romaner og de fleste av dem har religiøse undertoner. Noen har med rette påstått av Darby, Scofield og Lindsey har skrevet og redigert en endetidshistorie langt mer populær enn det Gud presenterer i sitt Ord. Sant men tragisk.
Filmatiseringen av Hal Lindseys bok “left behind” (latt tilbake) ble svært populær og fortsatte å se endetiden løsrevet fra bibelens ord
Romanene til Hal Lindsey ble av Tim Lattaye og Jerry B. Jenkins popularisert som 16 noveller. Deretter ble det laget 3 drama og science fiction spenningsfilmer over temaene. Filmene var «Left Behind I og II». Så fulgte «Tribulation Force» og til sist filmen «World at War». Det er også laget PC-spill over romanene. (Eternal Forces, Tribulation Forces og Rise of the Antichrist.)
Konklusjon:
Den glemte sannheten om temaet «tusenårsriket» er at det ikke er noe rike som skal vare i tusen år. Bibelen forteller om en tidsperiode på tusen år, hvor jorden er øde og tom og alle de frelste er i himmelen.
Antikrist skal ikke herje på jorden i løpet av de tusen årene, for han drepes ved Jesu gjenkomst, når de tusen år begynner. Den populære teorien til Hal Linsey er ikke i samsvar med Guds Ord.
I følge Bibelen skal det heller ikke finne sted en hemmelig bortrykkelse av de troende. Ingen blir «rykket opp» til himmelen før Jesus kommer igjen. Ingen kommer før eller etter noen andre dit. De frelste fra alle tider kommer samtidig til himmelen ved Jesu gjenkomst. Alle de ufrelste blir reist opp fra gravene ved slutten av de tusen årene, for å motta sin dom og blir ikke lenge etter utslettet for alltid.
