En predikant ble engang sendt til en vill og farlig del av Australia for å utføre et ærend, hvor han både oppfylte sin plikt og viste barmhjertighet. Da han reiste dit var han for fattig til å bli utsatt for røvere langs veien, men da han reiste tilbake måtte han ta med en stor sum penger. Disse pengene var ikke hans egne, men tilhørte den døende mannen som han hadde besøkt og trøstet.
Han kjente til at det var en farlig tyv og kjeltring, som visste at han skulle reise gjennom skogen på en ensom vei med alle disse pengene. Da han kom til et visst sted på veien, ble han så redd, at han ikke syntes han stolte på Gud slik en kristen burde. Han ønsket å være i stillhet et øyeblikk. Han steg derfor av hesten og sto ved siden av den.
Han bøyde sitt hode mot den og ba til Gud om tro og frimodighet, så han ikke behøvde å frykte for tyver og røvere, og at Gud ville beskytte ham. Han ba, helt til han hadde en forvisning om å bli bønnhørt. Deretter steg han opp på hesten og kom hjem til seg selv i god behold med alle pengene som han hadde blitt betrodd.
Noen år senere ble han oppfordret til å besøke en syk mann. Han gjenkjente mannen som den farlige tyven han var så redd da han red gjennom skogen. Denne mannen fortalte ham at han ikke kunne dø, før han hadde bekjent for han at han den dagen hadde fulgt etter han i skogen for å drepe han og ta alle pengene, men han fikk aldri anledning til det. «Hvorfor gjorde du ikke det da jeg steg av hesten?» spurte predikanten forundret. «Jeg kunne ikke gjøre det da,» sa mannen, «for da var det jo så mange sammen med deg.»
«Hva mener du?» sa predikanten. «Jeg var alene i skogen og sto ved siden av hesten min, mens jeg hvilte hodet mot den. Du kunne meget lett ha drept meg.» Mannen svarte: «Du var aldeles ikke alene. Jeg så at du sto slik du sa, men det sto to menn til der, en på hver side av deg.» Det var ikke noe menneske der da predikanten ba med frykt og engstelse, men Gud åpnet røverens øyne og viste ham de himmelske englene som beskyttet Herrens tjener, da han reiste for å utføre sin hellige plikt, på samme måte som han åpnet øynene til profeten Elisas tjener, som fikk se hærskaren av engler som den gang beskyttet dem.
