Siden det vi studerer begynner på et gitt punkt i tid, er det fornuftig i dette bibelstudiet å inkludere en systematisk gjennomgang av det som finner sted den dagen Jesus kommer. Denne informasjonen er det viktig å ha kjennskap til, for å kunne forstå helhet og sammenheng, og for å unngå å bli forført av Guds store fiende, som har lansert et helt annet scenario knyttet til endetiden enn det Bibelen tilbyr. Det er Jesus selv som underviser det vi skal lese og du finner bl.a. hans budskap i Lukkas evangelium kapittel 17.
I dette kapitlet forteller Jesus at beredelsen for gjenkomsten selvfølgelig er personlig og individuell, og at to personer kan står hverandre nær, som i et ekteskap, likevel kan den ene være beredt for Jesu gjenkomst, og den andre uberedt. En av de to kan frelses og få være med Jesus hjem, den andre går fortapt. Det finnes ingen kollektiv frelse. La oss se på hvert vers i denne beskrivelsen for at budskapet kan framstå klart.
Vers 23. I tiden like før Jesus kommer igjen, vil det sirkulere mange ideer og falske rykter om hvordan han skal komme. Noen vil si: «Se, her åpenbarer han seg»! Andre vil si, «nei der er han»! Ikke tro på noen av dem, sier Jesus i dette verset, for du blir bare forført. Alle lyver. Grunnen til at han kan uttale seg så bastant, er at Jesus ikke skal komme igjen på en slik måte at bare noen, enkelt steder, får se ham. Han skal ikke komme igjen på en skjult eller hemmelig måte for å hente sine. Hvordan skal han da komme?
Vers 24. «For likesom lynet…når det glimter, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal Menneskesønnen være på sin dag», (når han kommer igjen.) Jesus skal komme igjen på en slik måte at absolutt alle ser det. Da jeg var liten, husker jeg at vi barna prøvde å legge ansiktet ned i puta når det var tordenvær, likevel kunne vi se lynet. Lynet er synlig for alle når det blinker, så synlig skal Jesu komme være.
Vers 26. «Og slik som det var i Noas dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager», (ved hans gjenkomst.) Hvordan var det i Noahs dager?
Vers 27. «De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken. Så kom vannflommen og ødela dem alle». Hvem ble ødelagt da vannflommen kom? Alle, og det betyr alle som ikke gikk inn i arken, altså alle som ikke tok imot tilbudet om å bli reddet.
Vers 28 og 29. «På samme vis, slik som det var i Lots dager. De åt og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. Men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, lot Gud det regne ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle». Hvem ble ødelagt? Alle som ble igjen og ikke gikk ut av byen Sodoma slik at de kunne reddes.
De eneste som levde videre da Sodoma og Gomorra ble ødelagt, var de Gud reddet.
Vers 30. «Slik skal det også være på den dag Menneskesønnen åpenbares». Hvordan slik? Jo, slik det var da vannflommen kom og da Sodoma ble ødelagt. De som ikke frelses (reddes) blir alle ødelagt. Slik og nøyaktig på samme måte, sier Jesus, vil alle som er igjen og som ikke lar seg frelse, bli ødelagt.
Vers 34. «Den natt skal to være i en seng. Den ene skal bli tatt med, den andre skal bli latt tilbake». Hva skjer med den av de to som blir latt tilbake? Den personen blir ødelagt. Alle som blir latt tilbake ødelegges. Slik (på samme måte) som på Noahs og Sodomas tid, skal det være når Menneskesønnen kommer.
Vers 35. «To kvinner skal male på samme kvern». Den ene er beredt for Jesu komme den andre er ikke. Derfor skal den ene bli tatt med Jesus til himmelen, men den andre vil bli latt tilbake. Hva skjer med den kvinnen (og alle andre) som på den dagen blir latt tilbake? De blir ødelagt. Absolutt alle som blir latt tilbake ødelegges, nøyaktig slik det var på Noas tid og da Sodoma brant.
Vers 36. To skal være ute på marken. Den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake, og ødelegges.
La oss summere hva Jesus forteller oss.
(1) Når Jesus kommer igjen er det som når lynet skinner fra himmelbryn til himmelbryn, alle ser det og opplever det.
(2) Alle som gikk inn i Noahs ark ble reddet/frelst. De gjenværende ufrelste, som var «latt tilbake» utenfor båten, ble ødelagt.
(3) Alle som gikk ut av Sodoma ble reddet/frelst, de gjenværende ufrelste, som var «latt tilbake» («left behind») i byen, ble ødelagt.
(4) På den dag, i den natt, (når Jesus kommer), skal to være sammen, en er beredt og blir frelst, en er ufrelst og blir «latt tilbake» og blir ødelagt.
(5) Hva skjer altså med alle som blir «latt tilbake» («left behind»)? De blir ødelagt. Absolutt alle.
(6) Slik, sier Jesus, (nøyaktig slik, uten noen forskjell, altså på den samme måten), skal det være når Jesus kommer igjen. Alle som blir «latt tilbake» («left behind») og ikke kan tas med til himmelen, fordi de ikke lot seg frelse fra sin synd, ødelegges der og da og dør.
La oss lese hva Paulus skriver om gjenkomsten.
«For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren», 1. Tess. 4:15-17.
Merk deg at vi her fortelles at Jesus ikke setter sine føtter på jorden når han kommer igjen. Han forblir i skyen, i luften, og de frelste løftes opp for å møte ham der. De frelste skal altså «rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren».
Dette er vel også grunnene til at Jesus ber disiplene og oss alle, om ikke å tro på noen som sier: «Se her er han, eller der». Hvis noen kommer ned på jorden et eller annet sted, og gir seg ut for å være Jesus, kan du i forveien vite med hundre prosent sikkerhet, at det er et bedrag. Enten er det et menneske som lurer andre, eller det er djevelen selv som: «Skaper seg om til en lysets engel», for å forføre, 2. Kor. 11:14.
I disse versene blir ikke de ufrelste, enten de er levende eller døde, nevnt med et ord. Apostelen Paulus omtaler her bare de frelste. Både de levende og døde frelste løftes opp fra jorden for å møte Jesus i luften, når han kommer. Deretter blir de alle med hjem til himmelen. De levende som er frelste og de som var frelste da de døde, kommer samtidig til himmelen ved Jesu gjenkomst.
Til korintermenigheten skriver Paulus noe av det samme, med litt andre ord: «Se, jeg sier dere en hemmelighet. Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet», 1. Kor. 15:51.52.
Da Jesus forlot denne jorden, sier Bibelen at «en sky tok han bort fra deres øyne.» Ved neste gjensyn, (når han kommer igjen) og disiplene og alle de andre frelste døde reises opp fra gravene og blir gjenskapt, ble de lovet at de igjen skulle se Jesus «komme i himmelens skyer». Han skulle ikke være usynlig for dem, men «på samme måte» som de så han i skyen da han forlot dem, skulle de få se han i skyen på den store dag når han kommer igjen.
Hvis vi samler den informasjon Bibelen gir, om Jesu gjenkomst, ser vi at «Hvert øye skal se ham», Åp. 1:7. Han skal komme «i sin Fars herlighet, med alle sine engler», Matt. 16:27. Han sender «ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte,» Matt. 24:30.31. Hans komme er synlig «fra himmelbryn til himmelbryn», Luk. 17:24.
De døde i Kristus
Noen har foreslått at uttrykket «døde i Kristus», 1. Tess 4:16, indikerer at bare de som døde i Det nye testamentets tid, er inkludert i oppstandelsen som finner sted når Jesus kommer. Denne tanken bygger på et kunstig skille mellom Det nye og Det gamle testamentet.
«For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker som vi kan bli frelst ved,» Ap.gj. 4:12. Vi som lever i dag, må se i tro tilbake til Jesu liv og død og ta imot det han gjorde for oss da, og gjør i og med oss i dag. I det gamle testamentets tid, måtte de med den samme tillit, gjennom offersystemets symboler, se fram til en kommende Messias, det sanne offerlam som skulle bære deres synd, tilgi dem og skrive Guds bud på hjertets tavler. Også da måtte Guds enefødte Sønn fra evighet av, gjøre noe for, i og med de troende.
Han som frelser og frelsesveien er nøyaktig den samme i Det gamle og nye testamentet. Det er djevelens utrettelig kamp mot Guds lov og forsoningsplanen, som har skilt lov og evangelium. Det er ikke slik at jøder ble eller blir frelst nådesløst, altså uten nåde, men ved å leve i samsvar med Guds bud og ved å være lydige, mens vi andre blir frelst av nåde, selv om vi ignorerer Guds bud og er ulydige. En slik teologi er djevelens oppfinnelse for å forføre både jøder og kristne.
Det var ene og alene ved offerdyrets død på alteret, som pekte fram til Jesu død, at Guds barn i det gamle testamentet kunne motta tilgivelse for angret og bekjent synd. «For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder», Heb. 10:4. «Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte…», Jer. 31:33. «Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte», Esek. 11:19. «Få dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?», Esek. 18:31. Og det var bare når prinsippene i Guds lov av Guds Ånd ble skrevet i deres karakter (hjerte og sinn) at gudsforholdet kunne bevares.
Sammendrag.
Den dag de troende «rykkes opp i skyer», er den samme dagen Herren kommer med et bydende rop, med overengels røst og Guds basun. Det er dagen «hvert øye skal se ham» når han åpenbares «i sin Fars herlighet,» med «veldig basunklang». Det er også den dagen alle de ugudelige blir «ødelagt,» som de ble i flommen og da Sodoma brant.
Det kan være at du som leser dette, av forkynnere du lyttet til, ble fortalt at versene: «Den ene skal bli tatt med, den andre skal bli latt tilbake» i tillegg til uttrykket «Rykkes opp i skyer», skal tolkes som bibelske bevis på en hemmelig og usynlig bortrykkelse før eller etter trengselstiden. Alt tyder på at du da har blitt fortalt noe som ikke er i harmoni med innholdet i Guds Ord. De som forkynner en slik lære, gjør det ganske sikkert ikke for å bedra og forføre noen, men fordi de selv lot seg lede vill av andre menneskers ideer.
