Jeg må bruke fly ganske ofte i mitt arbeid. Noen ganger når jeg ankommer Oslo lufthavn, står det en mengde mennesker utenfor sperringen i det man kommer ut i hallen etter tollkontrollen. De står der med ansikter som stråler av forventning, for å ta imot en person de venter på. Enkelte ganger har noen til og med tatt med seg norske flagg og plakater, for å markere at vedkommende som kommer, er spesiell og betyr mye for dem.
Jesus forteller ikke i Bibelen nøyaktig når han kommer, men informerer om en rekke ganske spesifikke tegn, som skal gi et signal om når tiden for gjenkomsten nærmer seg. Disse tegnene har å gjøre med både den politiske, sosiale og ideologiske tilstanden på jorden, men Bibelen gir også tegn som vil vise seg i naturen.
Jesus lovet sine disipler, og alle de troende til alle tider, at han skulle komme igjen for å hente dem som ønsker å være sammen med ham i all evighet. Han kommer «for dem som venter på ham», Heb. 9:28. Han lover at i hans himmel og deretter på den nye jord, skal det ikke finnes synd, lidelse, ondskap og død. Det virkelige livet, slik det var ment å være, begynner først da.
Vår lengsel etter hans gjenkomst, har alt å gjøre med hva han personlig betyr for oss. Hvis han er blitt din beste venn, vil din iver etter å møte ham selvfølgelig preges av det. Skulle han være deg ukjent eller til og med skremmende, stiller du deg naturlig nok likeglad til gjenkomsten eller du vil kanskje grue deg til at han kommer. Hvis livsprinsippene og lovene som gjelder der Gud bor, er noe du ikke har sans for eller rett og slett misliker, vil selvfølgelig ikke hans komme ha noen appell for deg.
Hvis mitt indre liv, mine tanker, ønsker, lyster, planer, legninger og prioriteringer er på kollisjonskurs med betingelsene for å bli borger i Guds rike, kan jeg umulig ha lyst til å bli en del av Hans framtid.
I kristne forsamlinger hvor Jesu gjenkomst omtrent aldri er tema for samtaler, bibelstudier eller forkynnelse, kan man nesten få inntrykk av at de fleste er godt fornøyd med fortsatt å være på denne syndige jorden og holde på med de ulike religiøse aktivitetene som deres menighet er engasjert i. I Bibelsk sammenheng, er naturlig nok Jesu gjenkomst den ene og store begivenheten som alt peker fram mot.
Jesus har trolig større lengsel etter å komme igjen for å hente oss hjem, enn vi har for at han skal komme. I samtale med sin himmelske Far, sa Sønnen: «Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt», Joh. 17:24.
Sett fra både Jesu side og fra det troende menneskets side, som har valgt å la Ham være Herre i livet og frelser fra synd, må Jesu gjenkomst oppleves som noe enestående fint og godt. Vi får møte vår Frelser og venn og Jesus får endelig erfare fruktene av sitt offer, sin nåde og den ledelsen han tilbød sine barn gjennom Ånden sin.
Dette er hva Jesus lover oss: «Når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at dere skal være der jeg er», Joh. 14:3.
Jeg har møtt mennesker som er bunnløst ærlig og tillitsverdig. Det de lover klarer de alltid å holde. Uansett hva som skjer, av hendelser andre sikkert ville ha benyttet som en unnskyldning for ikke å følge opp et løfte, kunne ikke hindre at dem i å holde fast på det de har lovet.
Hvis vi ikke tror på eller ikke har tillit til noen, vil det selvfølgelig påvirke vår holdning til det vedkommende sier og lover. Hvis jeg ikke tror at Jesus er den han i Skriften hevder å være, vil jeg naturlig nok ikke ha tillit til hans løfter. Da tror jeg ikke at han verken kan eller vil oppfylle dem. Hvis jeg derimot har lært ham å kjenne, og erfart at han alltid er troverdig, vil det selvfølgelig påvirke min holdning til løftene han gir.
Jesus forlater jorden
Da disiplene sto og stirret opp i luften i det Jesus ble tatt opp fra dem, åpenbarte to engler seg for dem. De sa: «Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen. Skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen», Ap.gj. 1:11.
Et annet løfte Bibelen gir er: «For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren», 1. Tess. 4:16.17.
Da Abraham møtte Guds løfter vedrørende sin ætt og framtid, står det at han «var fullt viss på at det Gud hadde lovet, det var han og mektig til å gjøre», Rom. 4:21. Når Gud «som ikke kan lyve», Tit. 1:2 og Heb. 8:18, gir et løfte, kan vi alltid stole på det.
Budskapet om at Jesus skal komme igjen til jorden for å hente dem som venter på ham, er sentralt i Guds Ord. Det er ikke meningen at synden skal herje med denne kloden stort lenger. Hva opprøret mot Gud har forårsaket, burde nå være ganske klart demonstrert. All den elendighet som har rammet denne verden av krig, katastrofer og ondskap, har vist Guds univers at tiden er kommet for at «denne verdens fyrste», Joh. 12:31. 16:11, har kommet til veis ende. Nå kan Gud ta over og gå videre med dem som har valgt å stille seg på hans side i kampen mellom Gud og Satan.
Tid for dom.
Hvis vår oppgave er å forholde oss til sannhetene i Guds Ord, er det viktig at vi ikke blir alt for påvirket av en «domsløs» eller «fortapelsesløs» økumenisk teologi. Da mener jeg et ensidig fokus som overser menneskets valg og respons. Det er ikke tilbudet som frelser oss, men hvordan vi forholder oss til det. Guds kjærlighet og hans ønske om å frelse alle, må ikke tillates å kansellere sannheten om at veldig mange dessverre ikke vil la seg frelse fra synd, og at det er et valg knyttet til konsekvenser. Herren kan ikke la mennesker som ønsker å fortsette å leve i synd og opprør mot Gud, komme inn i himmelen. Hva slags himmel ville det bli?
Jesu gjenkomst er omtalt slik i Skriften: «For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerninger», Matt.16:27. «Å gi enhver etter hans gjerninger», er ikke et budskap om hevn eller et ønske om å «ta igjen». Det er bare en beskrivelse av virkningen av en årsak og et uttrykk for Guds respekt for de beslutninger vi tar. Alles valg vil da møte sin konsekvens. Dette er i full harmoni med hva Jesus selv sa: «Til dom er jeg kommet til denne verden», Joh. 9:39.
Denne påstanden kan virke som en motsetning til erklæringen: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham», Joh. 3:17. Men begge uttalelsene harmonerer når Jesus fortsetter med å si: «Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror på ham, (ikke tror på hans navn, altså hans identitet og det han står for, og at han faktisk er Faderens enefødte Sønn), er allerede dømt», Joh. 3:18. Igjen er det konsekvensen som synliggjøres.
«Se, Herren kommer… for å holde dom over alle…», Jud. vers 15. «Vi skal alle stilles fram for Guds domstol», Rom. 14:10. «For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol», 2. Kor. 5:10.
Bibelen gjør det imidlertid helt klart at alle som har sendt sin synd «forut til dom», 1. Tim. 5:24, ikke har noen grunn til å frykte når Jesus kommer.
David uttrykker denne sannheten på følgende måte: «La min frifinnelsesdom gå ut fra ditt åsyn», Sal. 17:2. Konfrontert med all den ondskap som han møtte, skriver David også: «Reis deg, Gud! Hold dom over jorden», Sal. 82:8.
Guds barn vet at Jesu gjenkomst er en dommens time, hvor alle som valgte å avvise frelsen, vil møte det de valgte. I himmelen har en undersøkelse eller evaluering funnet sted før Jesus kommer, slik at Herren selvfølgelig i forveien vet hvem som – til alle tider – stilte seg på Guds side.
Hva skjer når Jesus kommer?
“alle skal se Ham…”
Det første vi skal merke oss er at hans komme ikke skjer i det skjulte, slik at bare noen få utvalgte får vite det. «Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham…», Åp. 1:17. De skal se «Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretningene, fra himmelens ene ende til den andre», Matt. 24:30.31. Disse bibelversene omtaler Jesu annet komme og er ikke en beskrivelse av noe som skal skje før eller etter den tid. Merk deg uttalelsene «kraft, stor herlighet (noe meget synlig som stråleglans) og basunklang». Ingen som lever kan unngå å være vitner til Jesu komme. (Denne artikkelen fortsetter med del 2.)
