Fra reptiler til fugler
Utviklet eller skapt – del 5 av 6
Darwinismen lærer som kjent at det over lang tid, skjedde en utvikling fra èn organisme til en helt annen, med trinnvise mutasjoner som mekanisme. Kunnskap fra nyere forskning, knyttet til det noen kalles ‘utviklingslærens fase 3’, etter Darwins teorier og Ny-Darwinismens justeringer, dokumenterer at den tidligere tenkte prosessen, ikke er biologisk mulig. Selve teorien synes imidlertid å overleve en stund til, trolig på grunn av at den er absolutt nødvendig som fundament for et gitt verdenssyn.
Hovedårsaken til at darwinismens tidligere antakelser nå er avsannet, er nyere kunnskap om det enorme volum av intelligent forhåndsinformasjon som kreves for at trinnvise mutasjoner skulle vært mekanismen. Miljøpåvirket naturlig utvelgelse er det mange eksempler på, men ikke evolusjon av nye arter. Hvis for eksempel et dyr som ikke har et gitt organ, i en prosess skal gi opphav til et dyr med dette nye og spesielle organet, må det ifølge teorien skje gjennom uendelig mange små mutasjoner over millioner av år. I tillegg må disse mutasjonene også vente på hverandre, for å kunne utvikle det nye organet. Faguttrykket er at de tilfeldige mutasjonene må være koordinerte, men uten noen mekanisme for at kunnskapsmessig koordinering kan finne sted.
Alle de små genetiske endringene må peke samme vei, og bygge på hverandre, men i fravær av en overordnet plan for hva som skal bli resultatet. Hele prosessen er per definisjon antatt å være tilfeldig.
Genetikken forteller at tiden det ville tatt å få tilstrekkelig antall koordinerte mutasjoner med denne mekanismen, ikke er verken biologisk eller tidsmessig mulig. Når vi kjenner til de nødvendige trinnene i denne utviklingen, viser sannsynlighetsforskning at vi kan postulere så mange milliarder av år vi ønsker, men det gjør ikke den umulige prosessen mulig. Tiden løser ikke problemet med både en manglende mekanisme og fraværet av en helt nødvendig utviklingsplan. I tillegg er nær 99 % av alle mutasjoner dødelige eller skadelige for individet, og eventuelle tilfeldige mutasjoner, som er nyttige for den ene prosenten, må samarbeide i en planmessig prosess, med millioner av tidligere tilfeldige og brukbare en prosent mutasjoner.
Hvert av individene i denne utviklingen, må selvfølgelig også evne å formere seg, slik at den brukbare mutasjonen kan føres videre til neste generasjon. Derfor hevder stadig flere forskere at mutasjoner ikke kan føre til nye arter som ikke eksisterte tidligere. Og siden de to prosessene ‘naturlig utvelgelse’ og ‘trinnvise mutasjoner’, er selve parolen for evolusjonsteorien, blir læren sittende med et kjempeproblem».
– «Det er selvfølgelig også slik at en organisme ikke har noen fordel av en antatt utvikling, før alle de ulike og tilfeldige aminosyrekjedene, i løpet av de tenkte millioner av år, har laget de nødvendige proteinene som må til for å produsere det nye organet eller funksjonen. Hvis en organisme for eksempel bare har ett av en mengde nødvendige proteiner, som over tid skal lage en vingestruktur, vil ikke det gi individet noen fordel i kampen for tilværelsen.
Brukbarheten er ikke til stede før alt er på plass, og utviklingen av en fungerende vinge er et faktum. Alle tenkte mellomformer, med utvekster som skal bli til vinger, om noen millioner år, uten å være det mens prosessen forgår, ville bli dårlig stilt i miljøet. Evolusjonsteorien sier som kjent at de individene som er best tilpasset miljøet, vinner i konkurransen og overfører sine gode egenskaper til neste generasjon».
Det er verken logisk eller mulig at lemmene eller funksjonene til en ny art, ble til i en langsom og trinnvis prosess over uendelig lang tid».
Vi burde våkne når evolusjonister for eksempel hevder at utviklingen av bytte-etere, økte presset for å utvikle beskyttende strukturer hos dyr som kunne være ofre’. Ofte nevnes dyr med et beskyttende skall eller skjell som illustrasjon. Er da ideen at disse artenes bevisste behov for mer beskyttelse, gjorde at aminosyrene begynte å bli satt sammen i en langsom prosess, over millioner av år, slik at proteinene som er nødvendige for de ønskede strukturene, til slutt kunne bli ferdig utviklet og gi ønsket beskyttelse?». Et eksempel.
Evolusjonsteorien forteller at reptiler utviklet seg til fugler. Det er kjent at reptiler har lunger som fungerer som hos oss mennesker. Luft passerer både inn og ut gjennom bronkiene. Fugler har et helt annet lungesystem, hvor luft bare beveger seg en veg, tvers gjennom lungestrukturen, slik luft beveger seg gjennom en støvsuger. Det antas at det tok mange millioner år før en gren av reptiler kunne bli fugler, mens en annen gren, av ukjente årsaker, fortsatte å være reptiler, som de ennå er».
Hvordan kunne halvveis reptiler og halvveis fugler puste, i denne langvarige og trinnvise utviklingen, når det er snakk om to helt forskjellige og funksjonsbegrensede anatomiske systemer. Hvis disse skapningene levde og fungerte som halvveis, eller noe av det ene systemet og noe det andre, ville ikke en slik anatomisk og fysiologisk mellomtilstand gjøre det mulig å puste. Reptiler som lever i dag, fungerer utmerket med det lungesystemet de har, og det er ikke noe å observere som sier at de er på vei til å bli noe annet enn reptiler. Fuglene som lever i dag er også hva de er, og viser ikke noe tegn på å ha kommet fra reptiler».
Det burde være unødvendig å minne om det, men utviklingsprosessen har selvfølgelig ikke i seg en bevisst intelligent plan for å utvikle noe som er bedre enn det bestående, siden prosessen antas å være blind, tilfeldig, sjansestyrt og derfor uintelligent. Og det er naturlig nok årsaken til at det ikke er funnet noen mellomledd eller overgangsformer. Det logiske prinsippet er trolig at hvis noe ikke eksisterer, da finner du det heller ikke. En kvart million registrerte fossilfunn, fra hele verden, viser bare fullt ferdige individer av alle arter, enten de er enkle eller kompliserte. Slik dukket de opp og slik fungerte de.
JB
Kilder:
https://answersingenesis.org/dinosaurs/feathers/did-dinosaurs-turn-into-birds/
Did Dinosaurs Turn into Birds?
https://creation.com/refuting-evolution-chapter-4-bird-evolution
