Den kambriske eksplosjonen
Utviklet eller skapt – Del 4 av 6
Ifølge både Darwin og den senere Ny-Darwinismen, hadde alle skapninger en felles opprinnelse, fra den minste og mest primitive encellede organismen, som deretter utviklet seg gradvis i ulike retninger, som grenene på et tre med en felles rot. Nettopp det er selve mekanismen som utviklingsteorien bygger på, og det er slik denne læren er beskrevet i de fleste lærebøker og på fargerike plansjer.
Problemet er bare at fossilfunnene ikke på noen måte bekrefter den antatte og teoretiske forklaringen som gis. Funnene som er ment å dokumentere teorien, er fraværende og i stedet finner forskerne et helt uventet gap på 100 millioner fossilløse år, enda det nettopp er i denne utrolig lange tidsperioden, man forventet å finne en enorm mengde fossiler av alle de trinnvise mellomleddene, som bl.a. skulle vise utviklingen fra de virvelløse til neste utviklingstrinn».
Det som imidlertid oppdages, er fossiler av ferdig utviklede individer, og da snakker vi om en voldsom økning av biologisk mangfold, i form av
omtrent alle former for dyreliv, som tilhører alle dyregruppene vi kjenner i dag, inklusivt både insekter, fugler og fisker, og de dukker plutselig opp over hele jorden, på samme tid. Dette støtter ikke den vanlige antakelsen om artenes gradvise og meget langsomme utvikling, med trinnvise mutasjoner, over uendelig lang tid. Uttrykket ‘den kambriske eksplosjonen’, er blitt betegnelsen på denne observasjonen og mange evolusjonister kaller det en gåte for vitenskapen, for ifølge teorien skulle det ikke kunne være slik».
Hvor ble det av myriadene av tidligere mellomledd som skulle bekrefte Darwinismen? Hvis vi glemmer de teoretiske illustrasjonene av evolusjonstreet, og i stedet ser på beskrivelsene som viser reelle funn, av for eksempel kategorien pattedyr, ser vi at det ikke lenger er tegnet inn et felles begynnerpunkt eller noen mellomledd, Alle gruppene av denne arten, med sine mange og ulike trekk, dukker opp samtidig fra et gitt tidspunkt, ikke fra samme rot, men hver art fra sin egen rot som vertikale og sidestilte stammer. Helt nye og fullt ferdige arter, med både annerledes utseende og en mengde forskjellige og tidligere ukjente lemmer og funksjoner, blir plutselig til, og er et kjempeproblem for evolusjonsteoriens bekreftelse.
Paleontologist David Rope, ved ‘Chicago museum of Natural History’, sier det rett ut, med påstanden at etter alle disse årene siden Darwin, sitter vi nå med en kvart million registrerte fossilfunn, men vi finner ingen utvikling eller endring av arter. Han inkluderer seg selv når han sier at vi i mange år har sagt at fossilene støtter Neo-Darwinismen, mens vi hele tiden har kjent til at funnene ikke gjør det.
Denne forskeren orker ikke lenger å leke vitenskapsmann og etterlyser sine kollegers faglige troverdighet. Han aksepterer ikke for seg selv den bibelske skapelseshistorien, men aksepterer like lite evolusjonsteoriens påstander om en gradvis utvikling av ulike arter, som må kunne dokumenteres fra fossilfunn av de nødvendige mellomleddene.
Hans ateistkollega, paleontologen C. Pattersen, ved British Museum, tar imot David Ropes utfordring, og kaller ideen om at fossiler er en bekreftelse for evolusjonære forbindelser, en myte. Han avfeier alle avstammingsrekker mellom utdødde livsformer, som ufruktbart tankespinn. Som evolusjonist, innrømmer han at vi fra fossilene, ikke er i stand til å føre noe bevis for evolusjonsteorien.
Noen evolusjonister innrømmer at det nok er et ‘lite problem’ knyttet til at reelle overgangsformer ikke er funnet, mens andre av dagens forskere skriver at læren faktisk er helt avhengig av at slike mellomledd finnes, og at fraværet av disse mellomleddene aldeles ikke kan kalles ‘et lite problem’. De hevder at det i stedet er et enormt problem, som rokker ved hele lærens eksistens, og nettopp det var faktisk noe også Charles Darwin selv påsto. Det gis et inntrykk av at dette grunnleggende problemet, av ideologiske hensyn, er noe som enkelte fagfolk ikke ønsker å vektlegge eller flagge åpent ut. Noen observatører hevder at de med rette får assosiasjoner til bruktbilselgeren, som holder tilbake informasjon om bilens eventuelle problemer, motivert av behovet for å finne en kjøper.
Fenomenet forsøkt forklart. Vi kan lytte til evolusjonistenes egne debatter. En teori som er lansert, er at fossilene av mange ferdig utviklede arter, som dukke opp samtidig på et gitt tidspunkt, kanskje kan skyldes at fossildannelse var ekstra gunstig akkurat da, og at andre tidsperioder ikke hadde de samme gode forholdene. Andre forskere avviser denne ideen, siden den ikke støtter evolusjonslærens premiss, som nettopp er artenes gradvise og meget langsomme utvikling, med trinnvise mutasjoner, over uendelig lang tid.
Enda en håpefull hypotese, er at kalsiuminnholdet i havet steg brått, og at noen dyr derfor kunne begynne å utvikle et beskyttende skall, som forårsaket at de kunne bevares som fossiler. Men igjen protesterer et flertall av evolusjonister, siden denne beskrivelsen ikke gir noe svar på den brå økningen av alle artene som ikke har noe skall, til og med kjempestore og ferdig utviklede dinosaurer, som dukket opp på samme tid, omtrent over hele jorden.
En tredje teori er at det, av uforklarlige grunner, ble en kraftig økning i innholdet av oksygen i atmosfæren, slik at hastigheten i metabolismen kunne endre seg, og at mange arter derfor kunne utvikle seg hurtig. Også denne ideen blir slaktet av andre evolusjonister, som nekter å leke vitenskapsfolk, men ønsker å være det, og hevder at denne ideen kansellerer lærens fundament som er langsom og trinnvis vekst gjennom millioner av år.
Den siste teorien som noen forskere håper kan forklare ‘den kambriske eksplosjonen’ av ferdige utviklede arter, uten noen funn av de forventede millioner av fossile mellomledd, er at kanskje evolusjonen kunne ha skjedd i ‘brå byks’, etterfulgt av perioder med ekvilibrium. Men igjen kommer kollegaene til forskerne som håper på støtte for denne ideen, og avviser den av flere grunner. For det første er det ikke mulig å tenke seg en logisk mekanisme for ‘brå byks’ hypotesen, og for det andre ville igjen hele utviklingslærens fundament rives bort, siden den bygger nettopp på små og gradvise endringer over lang tid.
Akkurat nå er status at mange håper på at vitenskapen en gang i framtiden vil oppdage hvorfor de manglende fossilene ikke er å finne og hvorfor bare fossiler av ferdige individer dukker opp på et gitt tidspunkt over hele jorden.
Å vente på at en lære som jeg aksepterer i nåtid, kanskje vil dokumenteres en gang framtiden, når den ikke kan stadfestes av nåtidens eksisterende funn, kan vel ikke sies å representere et veldig sundt vitenskapelig resonnement. Da skapes mistanken om at det kan være frykten for et alternativt premiss som motiverer».
JB
