Tempelplassen i Jerusalem er i dag ledet og kontrollert av en jordansk stiftelse (en ‘wakf’), som i islamsk rett er en testamentarisk opprettet organisasjon.
Som kjent står den muslimske klippemoskeen på denne plassen med Al Aqsa moskeen ved siden av, og den regnes innen Islam for å være det tredje helligste stedet for denne religionen, nest etter Mekka og Medina og muslimer kommer dit for å be. Personer som ikke er muslimer kan også besøke området, men de tillates ikke å be der. Både jøder og muslimer ber som kjent på en slik måte at denne handlingen kan observeres av andre.
Tidligere sto to jødiske templer på tempelplassen, det ene ble ødelagt av babylonerne i 587 f.Kr og det andre av romerne i år 70. e.Kr.
Tempelplassen er blitt kjernen til mye ideologisk strid. De jødene som fremdeles har en gammeltestamentlig religiøs identitet, ivrer for å kunne bygge et nytt tempel der. Det har lenge vært påstått at klippemoskeen da må rives, noe som har gjort at en samlet muslimsk verden lover en tredje verdenskrig om noe slikt skulle skje. Nye røster mener imidlertid nå at det jødiske templet kan bygges ved siden av klippemoskeen.
Bevegelsen for et nytt tempel, har på kort tid vokst og konfrontasjonene mellom jøder og muslimer har tiltatt. Siden staten Israel, ifølge avtalen med Jordan, er ansvarlig for tempelplassens sikkerhet, har israelsk politi og militære styrker ofte måttet gripe inn og stanset opprør fra begge leirer. Vi har selv vært der og måttet kaste oss ned for dekning når slike opptøyer finner sted, og opplevd at gummikulene smeller i murveggene og steiner kastes ned fra tempelhøyden.
Israels nyvalgte meget konservative sikkerhetsminister, gikk for kort tid siden opp på tempelplassen, for å vise støtte til et voksende antall militante jøder som kommer dit og proklamerer sin interesse for et nytt tempel. Denne handlingen ble av både muslimer og sekulære jøder, tolket som en ekstrem provokasjon, og ga til kjenne den nåværende regjeringens holdning til den eksisterende ideologiske konflikten.
På grunn av det voksende presset for å bygge det nye templet, stormer til tider hundrevis av jøder til plassen for å markere sitt behov, og muslimer reagerer ofte med lokalt opprør for å signalisere sin opposisjon. 5 dager inn i løvhyttefesten i oktober 2023, var jødene så mange at politiet måtte begrense antall som kunne gå hver gang. Muslimer ble også begrenset. Mange jøder ba ved porten til tempelplassen.
Fra arabiske nyheter: Israelsk politi har arrestert en jødisk ekstremist for å ha forsøkt å ofre en sau ved Al-Aqsa-moskeen i et religiøst ritual, da hundrevis av ekstremister stormet stedet søndag og mandag.
Mannen er tilknyttet Chozrim L’Har-bevegelsen, som kan oversettes som «retur til fjellet», en gruppe som sterkt motsetter seg «forsømmelse av Tempelhøyden i fremmede hender».
Etter hendelsen ga Chozrim L’Har-bevegelsen ut en uttalelse som understreker deres holdning til saken. “Epoken med muslimsk styre på Tempelhøyden må ta slutt,” erklærte de. Gruppen uttrykte videre sin vilje til å se gjenopptakelsen av ofringer og byggingen av det tredje tempelet på stedet.
I en spiss melding til regjeringen og arabiske samfunn, understreket bevegelsen: «Det er på tide for etableringen av et tredje jødisk tempel og gjenopplivingen av ofringer. Til myndighetene og det arabiske samfunnet: denne generasjonen vil ikke bli herset med.»
Yehuda Click and Itamar Ben Gvir mest fryktet i den arabiske verden ifølge Joshua i The Israel Guys. Han henviser til mange arabiske artikler som sier dette. Click har vært utsatt for flere attentat. En av dem på kloss hold, men han overlevde. Hvorfor? Hvem er de som ønsker et nytt tempel?
Hvorfor presser noen israelske jøder på for større tilgang til tempelplassen?
Arbeidet med å sikre jødiske bønnerettigheter ved Tempelhøyden har fått gjennomslag de siste årene, til tross for den ordinære rabbinske oppfatningen om at jøder ikke bør sette sin fot der. En rekke rabbinere har gitt motsatte kjennelser og sagt at besøk og bønn bør tillates, og etter noen anslag har antallet jødiske besøkende økt kraftig. Blant de mest fremtredende aktivistene er nettopp Yehuda Glick, en amerikanskfødt rabbiner og nåværende medlem av det israelske Knesset. Glick er en ledende skikkelse i arbeidet med å sikre jødiske bønnerettigheter på fjellet, og han benytter borgerrettighetsspråk for å argumentere for sine synspunkter. I 2014 overlevde han et attentatforsøk av et mistenkt medlem av Islamsk Jihad.
Hamas opprøret fra Gaza som kom få dager etter at hundrevis av jøder dro opp på tempelplassen, kaller seg Al Aqsa flommen eller stormen, for å indikere deres lojalitet til muslimers tredje hellige sted. Fredag den 13 oktober i år, oppfordret de alle muslimer om å dra så nær tempelplassen de kunne komme. De fleste ble stoppet ved grenser og overganger og porten inn til tempelplassen.
Bibelske profetier kan indikere en konflikt på dette stedet. Daniels bok kap 11 og vers 45 beskriver en makt som vi sette seg på det hellige berget mellom havene (Middelhavet og Dødehavet). Andre steder dette hellige berg er nevnt hos Daniel, betyr dette Jerusalem. Om det er hele Jerusalem som her er beskrevet eller tempelberget i Jerusalem, er en tolkningsspørsmål. Gud utvalgte dette stedet for at Guds tempel skulle bygges her hvor Abraham var villig til å ofre sin sønn Isak. Han ble reddet av en vær som ble slaktet i stedet, men senere ble Guds egen sønn ofret her. Ved den nordlige kanten av samme berg. Her er også Den hellige ark gjemt.
Hvem skal «slå opp sine telt» her? Profeten Daniel sier ikke det rett ut, men sier at etter dette skal det gå til enden med dem og ingen skal hjelpe dem.
I neste vers (12:1) blir vi fortalt at Mikael skal stå fram og en trengselstid skal komme som ingen har sett maken til. Og da skal de døde stå opp, oppstandelsen skjer og vi vet at den skjer ved Jesu gjenkomst.
Noen bibelforskere har også kommet fram til at Tempelplassen er det virkelige Harmegedon som Johannes beskriver i den sjette plage som kommer over jorden, like før Jesu gjenkomst. Harmegedon betyr Megiddos fjell. Og Megiddo er ikke et fjell, men en stor slette brer seg ut der og fordi det har vært mange slag der, tolkes dette som stedet for det endelige slag. Johannes sier derimot at det er et hebraisk ord og Megiddo er fra Kanaans tid, så kan HarMegedon bety noe annet? Det er her enkelte forskere peker på språket. Konsonantene indikerer fjell: Har, men de neste bokstaver M(G)D. G finnes ikke på gresk og det kan derfor være hebraisk Mo`ed. Altså Har Mo`ed som betyr «Forsamlingens fjell». Mo`ed er også betegnelsen på høytider på hebraisk og det var jo nettopp da israelittene samlet seg på forsamlingens fjell, der tabernaklet en gang var og senere der templet sto. Da er vi igjen på tempelplassen. Kan det være om dette fjell at Guds siste kamp vil utspille seg? Eller det som tempel høyden symboliserer?
Det er ikke usannsynlig slik vi ser det utvikle seg i dag. Vi kan ikke annet enn å vente og se med den tålmodighet Gud venter av oss i den siste tid.
ETHB & JB
