Den 9. oktober 2019 kanoniserte pave Frans kardinalen John Henry Newman. Pavens forgjenger, Benedict XVI, hadde i forveien erklært Newman ‘beatified’, som i katolsk teologi betyr at kirken hadde vedtatt, at Newman etter sin død hadde oppnådd himmelens velsignelse, på grunn av det som var ansett å ha vært et hellige liv.
Før vi ser nærmere på personen John Henry Newman, kan vi nevne noe om kirkens forklaring på fenomenet ‘kanonisering’.
Til nå er over 10.000 personer blitt ‘helgenkåret’ etter sin død av den katolske kirke, og mange av dem er også utpekt til helgener for ulike dager i året eller for visse yrker. Det innebærer at katolikker kan be direkte til disse avdøde personene og regne med å få guddommelig hjelp, siden kirken har gjort dem til Guds medhjelpere i himmelen.
Helgen eller husgud?
Det hører med at helgenteologien er kjent for å være en katolsk utgave av noen hedenske religioners tradisjon (både gresk og romersk mytologi), ved å utpeke betydningsfulle og edle personer til å være ‘småguder’ eller ‘husguder’ etter sin død. Det var vanlig at folk hadde statuer av disse ‘husgudene’ i sine hjem og alle dager i året og visse yrker ble også viet disse ‘smågudene’. Parallellen til kirkens helgenteologi er tydelig og heller ikke benektet av kirken selv. John Henry Newman regnes av den katolske kirke for å ha vært en av den mest betydningsfulle engelsktalende katolske teologer. Han var i mange år prest i den anglikanske kirke, men for siste halvdel av sitt liv, valgte han å bli katolikk. Han var en populær forkynner i begge disse kirkesamfunnene. Det kan hjelpe oss å forstå både denne blandingen og overgangen, når vi vet at den anglikanske kirke, både tidligere og nå, er langt mer katolsk enn andre ‘protestantiske’ kirkesamfunn.
Oxford bevegelsen.
Fra ca. 1833 ble Newman et sentralt medlem av ‘Oxford bevegelsen’, som la stor vekt på skriftene til de tidlige katolske kirkefedrene. Det er i ettertid blitt kjent at denne ‘erkeengelske’ bevegelsen, faktisk var etablert av pavekirken, men på en svært kamuflert måte. Kjente katolske teologer fra både Frankrike, Belgia og Italia, ble stadig inviterte som regulære forelesere, men også for spesielle seminarer og temauker. Mange studenter fikk sin teologi og kirkehistorie formet av disse teologene. Kirken har senere uttalt at ‘Oxford bevegelsen’ var en av Vatikanets mest effektive økumeniske tiltak, for å påvirke studerende ungdommer fra innflytelsesrike familier, og for å plante katolisisme i protestantiske England.
Newman hadde stor kapasitet som forfatter, og skrev 40 bøker og 21.000 oppbevarte artikler og brev, hvor teologi var temaene. Han skrev også noen litt fantasifulle romaner, med religiøst innhold. Newman var så nyttig for pavekirken, at han bare to år etter at han valgte å bli katolikk, i 1845, ble ordinert til katolsk prest. Mange i hans samtid var forundret over at han ble presteordinert så hurtig, men årsaken kan nettopp være at den anglikanske kirke og pavekirken, faktisk deler mange teologiske synspunkter. Senere ble han også utpekt til kardinal, men uten å gå veien via en biskoptittel.
Newmans vei til katolisismen.
Tidlig i sin gjerning som prest i den anglikanske kirke, skrev Newman at han hadde begynt å få mistanke om at den katolske kirke kunne være det nærmeste man kom den kirken Jesus og apostlene grunnla. I ettertid var det en rekke teologer fra den protestantiske leiren, som stilte spørsmål ved hans motiv og resonneringsevne, på grunn av denne påstanden. Hvordan kunne en mann med mye kunnskap om Bibelens innhold og kirkehistorien, mene at dogmet om Maria som himmeldronning, avlatslæren, tilbedelse av statuer og relikvier, tro på skjærsilden og helgendyrkelsen, kom i nærheten av å ligne på apostelmenigheten. Newmans svar var at han hadde kommet til å tro på pavens ufeilbarlighet. Med manges kunnskap om livsstilen til flere av kirkens meget umoralske og ‘feilbarlige’ paver i den mørke middelalder, ble Newmans påstand av mange tolket som opportunistisk.
Kong Charles forhold til kardinal Newman.
Siden England nylig fikk en ny konge, kan en interessant observasjon legges til dette innlegget, for det har å gjøre med kong Charles begeistring nettopp for kardinal Newmans kanonisering. Kong Charles har helt siden Benedicts abdisering, holdt nær kontakt med pave Frans. Som engelsk kronprins, skrev han i 2019, en varm og støttende artikkel i Vatikanets egen avis, om hans glede over at kardinal Newman nå var blitt kanonisert. I artikkelen nevnte han at Newman var en god talsmann for å fremme betydningen av menneskets verdighet, og at hans eksempel er viktigere å følge nå enn noen gang før.
Å be til døde er forøvrig forbudt i bibelen
……skal ikke da et folk søke sin Gud? Skal de søke de døde for de levende?
Til loven og til vitnesbyrdet! Hvis ikke de taler som dette ordet, får de aldri se morgenrøden. Jes 8:19-20
Da sa Jesus til ham: «Bort med deg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene. Matt 4:10
Helgener er IKKE mellommenn mellom Gud og mennesker
For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus. 1 Tim 2:5
