Omkring en uke etter at vi selv besøkte Roma for et prosjekt, holdt pave Frans, den 7. september 2022, sin sedvanlige onsdagsaudiens for alle som var samlet på Petersplassen. I sin appell hyllet han ‘Ignatius av Loyola’, og kalte denne katolske ‘helgenen’ en av de mest betydningsfulle personene i kirkens historie.
Han hevdet at Loyolas visdom og innsikt er et eksempel alle burde kopiere. ‘Hemmeligheten til hans brukbarhet for Gud’, hevdet paven, ‘var hans enestående evne og vilje til å la seg lede av sitt eget hjerte, og der hente intuisjon, visdom og mening. Bare på denne måten’, sa paven, ‘kan vi ta sunne beslutninger og komme til de rette konklusjoner.
Som en evaluering av pavens hyllest til Loyola, vil vi påstå at å ha blind tillit til vårt ‘eget hjerte’ (intuisjon, tanker, meninger og følelser), ikke på noen måte er en garantert vei til verken visdom eller frelse, men representerer en autostrada til forførelse. Gjennom profeten Jeremiah sier Gud: ‘Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet’ … Jer. 17:9. På et tidspunkt måtte Herren si til sitt folk: ‘Dere har gjort mer ondt enn deres fedre … dere som følger deres onde, hårde hjerte, uten å høre på meg’, Jer. 16:12. Guds budskap til folket var også: ‘Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg … De fulgte egne tanker … De vendte ryggen, ikke ansiktet til meg’, Jer. 7:24.
Guds anbefaling. Den eneste sikre fremgangsmåte, er å bruke tid med Guds Ord under bønn om å bli veiledet av Hans Ånd. Salmistens oppskrift er: ‘Ditt Ord er en lykt for min fot og et lys på min sti’, Salme 119:105. Også apostelen Peters anmodning er å merke seg: ‘Og jo fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted’ … 2. Peter 1:19.
Det er trist å observere at mange kristne, også protestanter, faktisk følger anbefalingen til pave Frans, selv om de ikke kjenner til hans råd. De lever ut sin kristendom ved å følge hva som enn føles godt og behagelig, lar seg nettopp lede av ‘sitt eget hjerte og der hente intuisjon, visdom og mening’. Apostelen Paulus advarer kraftig mot denne måten å være kristen på, og skriver at det er noen som bare vil tro på det ‘som klør i øret’, 2. Tim. 4:3. Salmisten setter ord på alternativet: ‘Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst’, Sal. 40:9.
Jesuittordenen Sammen med tre venner, etablerte Loyola i 1539 den etter hvert så beryktede Jesuittordenen (The Society of Jesus). Han ble selv organisasjonens første leder, (Superior General). Formålet var globalt misjonsarbeid og undervisning. En rekke katolske skoler og universiteter er gjennom årene blitt etablert i mange land i hans og Jesuittbevegelsens navn.
Et fundament for denne ordenen var da som nå, blind lojalitet til paven, uten vurdering av hva paven til enhver tid står for. Ved å lese gjennom Loyolas berømte ‘åndelige øvelser’, finner i bl.a. påstanden som er hans 13. trosregel. ‘For å kunne være sikre på å ha rett i alle ting, må vi tro at det hvite som vi ser egentlig er svart, hvis den hierarkiske kirken så bestemmer. Det må være slik fordi det var den samme Ånd som ga oss de ti bud som også leder kirken, vår hellige mor’.
Jesuitten Francis som paven har oppkalt seg etter, ankom Goa i India 6 May 1542. Her ble inkvisisjonen satt opp og myrderiene startet. Hinduer og kristne som var etterkommere av apostelen Thomas sin forkynnelse…de ble torturert og drept i hopetall.
Premissene som tydeligvis styrte hva Loyolas ‘hjerte’ fortale han, var at hva enn kirken hevdet, så var det sannhet. Det rette og sanne i hans teologi, var med andre ord kirkens meninger. Han kunne likeså godt ha byttet ut ordet ‘hjerte’ med ‘den katolske kirkes tro’. Det var denne oppskriften han anbefalte alle å følge.
Jesuittbevegelsen var også sentral i motreformasjonen og søkte å få oppmerksomhet vekk fra reformatorenes påstand om at pavekirken representerte den historiske antikristmakten. Kirken lanserte selv de to alternative ideene, at antikrist ikke skulle komme til syne før i den siste tid, som et endetidsfenomen, men også teorien at antikrist dukket opp tidlig i historien, og var Antiokes Epifanes. Begge disse teoriene fikk anklagene vekk fra pavekirken og de er i dag blitt godtatt av forskjellige protestantiske kirkesamfunn.
Inkvisisjonen. Jesuittbevegelsen til Loyola ble beryktet på grunn av inkvisisjonen, som ble en av denne ordenens fremgangsmåter i møte med dissentere, som stort sett var ‘annerledes troende’, kristne som ikke aksepterte pavekirken dogmer, men ville holde seg til Jesu og apostlenes lære.
Jesuittenes kampmotto for sine medlemmer, var da som nå: ‘Gå og sett verden i brann’. På grunn av dette systemets villighet til å dømme og brenne ‘kjettere’ på bålet, ble dette mottoet til tider omdøpt av kirkens motstandere til ‘Gå og sett kjettere i brann’.
Brutaliteten til de katolske Ustase i Kroatia under den annen Verdenskrig er vel dokumentert. Den katolske erkebiskoppen Stepinac og hans ansatte, var kjent med herjingene til Ustase og mange vitner at de var aktive med. Nå vil paven gjøre han til helgen. Det har ikke en gang gått 100 år før dette nå skal glemmes.
En gjennomgang av internettartikler om Loyolas inkvisisjon, gir mistanke om at den katolske kirke kan ha arbeidet flittig med å pynte på den offentlige informasjonen om denne bevegelsens meritter. Bevegelsens forfølgelse av annerledes troende, blir godt nedvurdert og skjult, og årsakene til at en rekke land forbød Jesuittene, hevdes det, var denne ordenens vektlegging av sann kristendom, medmenneskelighet og motstand mot korrupsjon og umoral, når disse landene selv fremmet disse syndene. Jesuittene ble faktisk forbudt i en rekke land, i Norge fra 1814 til så sent som 1956. Etter hvert som deres manipulerende metoder, infiltrasjon og vilje til å ødelegge sine fiender ble dokumentert, ble også ordenen forbudt i flere katolske land. Pave Frans er faktisk den første jesuitt som ble valgt til pave og hans hyllest av Loyola kan trolig forstås i den sammenheng.
Både den spanske, portugisiske og romerske inkvisisjon, inklusivt de massive myrderiene av Valdenserne, er imidlertid godt dokumentert i kilder som kirken ikke har evnet å endre til sin egen fordel. Imidlertid er torturmuseet i Lübeck, som vi selv har besøkt, ikke under kirkens kontroll, og der stilles ut en rekke av torturredskapene som ble benyttet for å tvinge annerledes troende til å innrømme at de ikke aksepterte og støttet den katolske kirkes teologi.
Fra Middelalderens torturmuseum i Lübeck. En torturmetode var å binde offeret på et bord, med redskap som gjorde at armer og bein kunne trekkes hver sin vei. Resultatet var at leddene langsomt ble revet av, og personen kunne helt bokstavelig bli revet i biter. Utspekulerte redskaper er å se på museet, laget for å rive av neglene eller knuse mannlige kjønnsorganer. Andre torturredskaper, var den spanske sko, som kunne knuse fangenes bein og føtter.
Jernjomfruen var et hult kammer med vertikale spyd og kniver. Offeret ble plassert inne i kammeret, som i lokket hadde skarpe kniver og nåler, og når kisten meget langsomt ble lukket, ville de skarpe gjenstandene gjennombore personen». Det var også vanlig å la ofrene kveles ved at de ble tvunget til å svelge egne avskårne kroppsdeler. Ofrene ble halshugget, brent og kvalt, alt i Guds navn, av et religiøst system som kalte seg et kristent kirkesamfunn, og ledet av en person som tok tittelen: ‘Jesu stedfortreder og vikar’. Nonner og prester er med på maleriene.
I 1211 ble over 100.000 Albigensere myrdet på en dag av kirken. Under massakren i Merindos, ble 500 kvinner stengt inne i en låve som ble satt fyr på. 10.000 Hugenotter ble drept i Paris i 1572. Etter drapene gikk prestene til messe og takket Gud for resultatet’.
Inkvisisjonens Loyola ble saligkåret i 1609, utpekt til katolsk helgen i 1622 og hyllet som en av kirkehistoriens mest betydningsfulle katolikker av pave Frans i 2022.
Hva har Jesus selv å si om denne kirken og utryddelsen av anderledes troende? «Og dersom noen ikke vil ta imot dere eller høre på dere: Når dere drar derfra, rist da av støvet under føttene deres som et vitnesbyrd mot dem. Sannelig sier Jeg dere, det skal bli lettere for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen!» Så gikk de ut og forkynte at folk skulle omvende seg.» Markus 6:11,12 Straffen hører Gud til.
Åp. 17:5-6 Og på pannen hennes var det skrevet et navn: EN HEMMELIGHET, BABYLON DEN STORE, MOR TIL SKJØGENE OG TIL STYGGEDOMMENE PÅ JORDEN. Jeg så at kvinnen (kvinne=menighet) var drukken av de helliges blod og av blodet av Jesu vitner. Og da jeg så henne, undret jeg meg meget. Babylon blir dømt og straffet av Gud i kap 18.
JB
