Hvorfor er det mye trosforvirring i kristenheten når alle har den samme Bibel?
I mange tusen år har Gud forsøkt å fortelle oss mennesker noe om seg selv, sin hensikt og plan. Undervisning fra patriarkene, profetene, Jesus selv og apostlene, er skrevet ned for ettertiden. Likevel har det aldri vært så mye forkynnerkaos i den kristne verden som nå.
Her i MVV får vi kontakt med kristne fra ulike kirkesamfunn. Det er tydelig at en ny form for kristendom gradvis har tatt over i flere trossamfunn. Mange mener at de kan tro på Jesus uten å bry seg nevneverdig om hva Jesus lærte. Selvutpekte profeter synes å legge premissene og lojalitet til deres ideer ansees viktigere enn hva Bibelen lærer. I tillegg søker mange kristne etter følelsesmessig ekstase, som defineres som manifestasjon av Guds Ånd, selv om holdningene og karaktertrekkene Skriften identifiserer som Åndens frukter, er fraværende.
Bibelhistorien viser at Gud til tider møtte sitt folk med spesielle sannheter knyttet til tid og sted, ofte kalt ‘nærværende sannheter’. Resultatet av å være lydhør eller å ignorere disse sannhetene, var som regel dramatisk.
Fra slaveri til frihet.
Jakobs etterkommere var slaver i Egypt. Gud ville sette dem fri og ba dem på et gitt tidspunkt om å slakte et lam og styrke blodet av lammet på dørstolpene i hvert hus, 2. Mosebok 12:7. Dette var et tydelig symbol på at Messias, en gang i framtiden, skulle komme og dø som det ‘virkelige offerlammet’, og sone for folkets synd, Joh. 1:29, 1. Peters brev 1:19, Åpenbaringsboken 5:6. Men handlingen demonstrerte også tillit til Guds instruksjon og var derfor et middel til beskyttelse, 2. Mosebok 12:13. Folket skulle ete lammet og gjøre seg klare til oppbrudd, vers 8 og 11. Guds informasjon var et tidsaktuelt budskap og ga lite slingringsmonn. Å ignorere Herrens befaling ville gitt alvorlige konsekvenser. Alle førstefødte i hjem som ikke viste denne tilliten til Gud og nyttiggjorde seg beskyttelsen fra lammets blod, ville dø, vers 12. Deres holdning til Guds spesielle budskap var avgjørende.
På grensen til løftelandet.
Et tidssprang bringer oss til sletten ved Kades i Barnea ørkenen. Guds spesielle budskap ved sin tjener, var: ‘Vi vil dra opp og ta landet i eie’, 4 Mosebok 13:30. Gud ba dem om ikke å være redde for noen fiender, siden dem ville han ta seg av, 4 Mos. 14:8.9. De glemte arbeidsfordelingen, og mente at de selv var ansvarlige for Guds del av oppgaven. De ble redde for fienden og våget ikke å ha tillit til Guds ledelse ved å gå inn i landet, versene 31 til 33. I stedet valgte de å vise mistillit til Herren. Da sa Gud: ‘Hvor lenge skal dette folket forakte meg’, 4. Mos. 14:11. Det hebraiske ordet som er oversatt ‘forakte’, benyttes også for å beskrive blasfemi, hån og opprør. Gud så på deres reduserte tillit som hån og opprør mot seg selv. Folket ville heller bli igjen i ørkenen framfor å gå inn i landet, og fikk det slik de ønsket.
Ulovlige allianser.
En ny generasjon vokste opp. Josva ledet dem inn i løftelandet. Gud ba dem om ikke å involvere seg med folkeslagene omkring dem, eller inngå noen avtaler med dem, men være lydige mot Herren. Men da Josva var død, valgte de å glemme advarslene. Guds folk ble opptatt av å ikke være annerledes enn de andre og satset av den grunn på å bli godtatt og likt av dem som hadde en annen religion. Dommernes bok. 2:10-13. Da måtte de nødvendigvis bli ganske økumeniske, og tone ned eller ignorere særtrekk i sin tro. Resultatet var naturlig nok at de mistet både motivasjon til utadrettet evangelisering og Guds beskyttelse, versene 14 og 15.
The destruction of Jerusalem by David Roberts
Det er like før Jesu misjon skal avsluttes. Jesus forteller sine disipler at Jerusalem skal ødelegges, Matt. 24:1-2. Presteskapet benekter et noe slikt kunne skje. Vi er Guds eget utvalgte folk, sa de, og dette er Hans by, organisasjon og tempel. Selvfølgelig vil Herren beskytte og bevare oss, selv om vi prioriterer litt annerledes på grunn av situasjonen vi er i. Er du Guds folk så er du det! Han endrer seg aldri og skifter ikke mening, og hva vi måtte gjøre er derfor ikke et problem.
Disiplene var til stede da Jesus gråt over byen, Luk. 19:43.44. ‘For dager skal komme over deg, da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, og de skal kringsette deg og trenge deg fra alle kanter, og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid’. Han sa også: ‘Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær. Da må de som er i Judea, flykte til fjells. De som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen’, Luk. 21:20.21.
Det tidsaktuelle budskapet var klart. I år 70 beleiret romerne Jerusalem. General Cestius Gallus foretok et første angrep, men trakk seg deretter plutselig og uventet tilbake. Strategien var militært sett helt uforståelig, men ikke for de trofaste Jesustro jødene, som både husket og hadde tillit til Jesu ord. Han ga dem anledningen til å gi respons til budskapet i advarselen, og den tidsaktuelle sannheten var: ‘Flykt! Kom deg øyeblikkelig ut av byen!’ Alle de kristne jødene forlot med en gang Jerusalem. Historiske kilder forteller at ingen messiastroende jøder ble igjen og alle ble reddet. Tilstanden i byen under beleiringen var ubeskrivelig. Foreldre spiste sine egne barn. Gjenger gikk på rov for å hugge av en arm eller et bein på noen de møtte, for å skaffe seg mat. Men alle som trodde på og adlød Jesu budskap, reddet sine liv. Det er alltid viktig å ta nærværende sannhet på alvor.
Endetiden.
Vi må tilbake til Jesu lære og undervisning og ikke lytte til mennesker. Jesus underviste fra Bibelen. “Summen av ditt ord er sannhet” Salmene 119,160 Maleri av Robert Zûnd
La oss ta et siste tidshopp. ‘Blant dere selv’ (i kristne menigheter), sa Jesus, skal det dukke opp mennesker som vil forvrenge sannheten, Matt. 24:11.24 og 5:1. Kristendommen ble først ødelagt innenfra og senere forfulgt utenfra. Falske hyrder forfalsket det sanne og ekte evangeliet. Matt. 7:15. 2. brev til korinterne 11:13. 2. Peters brev 2:1 og 1. Joh. 4:1. Den nye pakts allmenne prestedømme og alles likestilling for Herren, ble utfordret. Guds Ånd som kan nå alle uten å gå gjennom et åndelig hierarki, ble knyttet til lederskap, teologers meninger og mennesker med systemgitt autoritet. Den gamle pakts prestedømme ble gjenopprettet og menighetslederen i Roma ble opphøyet til en superleder for alle ‘hyrder’. De sanne kristne, som fremdeles bevarte Jesu lære, måtte gå ‘under jorden’. Romabiskopen ble den nye keiseren, ikledd en kristen kappe. Den mørke middelalder hadde begynt. Sannheten ble kneblet og de som holdt seg til Guds bud og hadde tillit til Jesus, ble forfulgt. Romerkirken kalte seg ‘moderkirken’, men ble kilden til en massiv forfalskning av det kristne budskapet.
Reformasjonens hensikt var å føre kristendommen tilbake til Guds Ord. Reformatorene ble brukt av Himmelen til å begynne denne viktige prosessen, men døde ut før målet var nådd. Vil du ta imot stafettpinnen i ditt kristne miljø? Mange trenger kunnskap fra Bibelen. De trenger å gjenoppdage og erfare at sann frelse er fra synd, Matt. 1:21, og innebærer mer enn å tro på Jesus, Matt. 7:21-23. At frelsende tro ikke kan skilles fra troens liv og gjerninger, Romerbrevet 1:5 og 15:18. At fristelser til synd kan møtes med himmelsk kraft til seier, Rom. 6:2.12.22, kap. 8:4.12. At tro på personen Jesus ikke kan skilles fra tillit til Bibelens sannheter. At Guds Ånd forandrer vår karakter og er noe helt annet enn følelsesmessige og ekstatiske opplevelser, Matt. 5:38-45. At Guds nåde ikke er motpolen til lydighet mot Guds evige og hellige lov, men er nådekraft til å lyde den, Joh. 14:15 og 15:10, men også 1. Joh. 2:3. 3:24 og 5.3. At Guds lov ikke er avskaffet, men skal skrives inn i vår mentalitet slik at vi kan lyde den, Jer. 31:33 og Hebreerbrevet 10:6. Vil du være med til å sluttføre reformasjonen eller kansellere den?
JB
