Jeg har blitt invitert til å delta på en undervisningsserie, og vi gjennomførte i februar-mars 2013 den første av sitt slag i verden i adventist sammenheng. Det var et to ukers kurs for opplæring av SDA arbeidere i å nå enkeltmennesker med muslimsk bakgrunn. Seminaret ble arrangert nær Cotabato i Mindanao / Filippinene med planlagte fire klasser inneværende år. Klassene er åpne for alle i verden og det blir undervist på engelsk.
Våre to ukers kurs var meget vellykket. Vi holder tallet på studenter need på 32 personer, men antallet ble doblet hver kveld på grunn av besøkende. På sabbats gudstjenesten kom det rundt 80 mennesker. Blant våre studenter var det pastorer, legfolk, og menighetsmedlemmer som har lyst til å svare på kallet vår Herre Jesus Kristus gir, til å gå ut i verden og forkynne evangeliet.
All undervisning ble tatt opp på film av HCBN-TV (en del av Gospel ministries international – David Gates), og det ble også laget særskilt intervju med foreleserne på samme TV-kanal.
En av våre studenter som arbeidet som kolportør (salg av bøker), ble stoppet av en bevæpnet MFNL opprører. Kolportøren brukte det vi hadde lært han å si i klassen bare noen dager tidligere. Opprørerne lot ha gå da han fortalte dem at han var Adventist som ikke spiser svinekjøtt.
I tillegg var han i stand til å selge bøker til alle opprørerne på sjekkpunktet, om Jesus og endetiden. Han fortalte oss at det vi hadde lært ham sannsynligvis reddet livet hans.
Istanbul
Kort tid etter at vi kom hjem fra Mindanao, fikk vi invitasjon til en islamsk konferanse i Istanbul / Tyrkia. Konferansen arrangeres av presidenten for et islamsk universitet. Mange islamske lærde og religiøse ledere var tilstede. Etter konferansen ble vi invitert til noen flere møter, med deltakere fra den samme konferansen. De første 3 dagene i Istanbul var vi stort sett på diverse møter, og fikk møte nye mennesker og skapt nye forbindelser.
På den fjerde dagen var vi invitert til en dagsavis for et intervju. Denne dagsavisen har rundt 60.000 faste lesere rundt om i Tyrkia. I tillegg utgir de ukentlige og månedlige magasiner. Mot slutten av vårt møte med redaktøren for denne avisen, ga han oss et tilbud om en fast spalte i avisen i stedet for et intervju. Og de ville ha artiklene på både engelsk og tyrkisk. Dette fordi de nylig hadde begynt en engelsk utgave av avisen. Vi forbereder artiklene og ved Guds nåde vil vår artikkelserie snart publiseres i denne avisen på både tyrkisk og engelsk.
På den femte dagen av vårt besøk i Tyrkia, dro vi til Ankara da vi også der ble invitert til et TV-intervju. Der laget de et 40 minutters TV program som skulle sendes til hele Midt-Østen, Europa og Øst-Asia.
Jeg vil gjerne dele detaljene fra vår tur til Tyrkia med dere, via min venn Stephens penn. Vi var sammen under hele besøket der. Her er noen utdrag fra hans brev:
På vei tilbake fra møtet, mens vi satt på trikken, lurte Asif og jeg på hva som egentlig foregikk. Selv han som er tyrker, var ikke fornøyd med alt det som skjedde på dette møtet, og at møtet ikke hadde gitt noen mulighet til å dele grunnen til at jeg var der. Jeg var skuffet, men ville ikke la motløsheten ta over, så jeg prøvde å oppmuntre Asif ved å fortelle han uken ennå er ung og at Gud fortsatt kan jobbe på mange måter. Jeg lurte på hvordan, men sa til meg selv at jeg måtte være tålmodig, da det absolutt så ut til å være arrangert av Gud, selv om jeg ikke var i stand til å se det da.
Istanbul, det gamle Konstantinopel, er en av verdens største byer med ca 15 millioner innbyggere. I tillegg til millioner av flykninger.
Neste dag var onsdag og vi fikk igjen en telefon om morgenen fra vår muslimske kontakt. Han inviterte oss på lunsj et helt nytt sted men i det gamle Istanbul. Da vi pakket sammen for lunsj møtet, ble vi enige om bare å ta med oss plansjene siden det ble vanskelig å dra med oss en tung koffert over brosteinene.
Vi ankom litt forsent og ble henvist til en spisesal i underetasjen, hvor et bord var gjort i stand for oss. Sumit fortalte meg at den eldre hvithårede mannen måtte dra kl 15:00, så jeg innså at dette måtte gå hurtig, og jeg gikk rett på sak. Jeg hadde 50 min. til å snakke på. Jeg begynte med å fortelle historien om Ismael og Hagar og den doble velsignelsen Abrahams etterkommere mottok i 5 Mosebok, kap.21. Og fortsatte med å fortelle hvordan deres side av familien fikk hele Midt-Østen, mens Isaks familie bare fikk Kanaans land. Jeg fortalte historien om den største profeten i det gamle testamentet, som ble opplært i 40 år av en prest fra deres side av familien……
Klokka var nesten 15:00 så jeg satte meg ned. Den eldre hvithårede mannen reiste seg for å gå, og vi reiste oss alle opp og sto rundt han for å ta hverandre i hendene og si farvel. Sumit gikk over til den motsatte side av rommet og snakket i mobiltelefonen i minst 10-15 min.Vi satt bare der og snakket med en muslim som hadde ankommet fra Libya dagen før.
Sumit kom tilbake og sa til Asif og meg; ” I morgen har jeg arrangert et avisintervju med dere og jeg har et TV-program for dere i Ankara, som er 6-7 timer herfra med buss.”
Adresser og telefonnumre ble utvekslet og møtet var over. Da vi kom utenfor priste vi, Asif, Davoud og jeg, Gud for hva han akkurat hadde gjort. På vei hjem til vårt rom mottok vi en telefonoppringning fra TV stasjonen i Ankara som ville ha bekreftet timeplanen for opptakene fredag. Nå begynte jeg alvorlig å lure på hvem denne mannen Sumit var, som hadde slik autoritet at han kunne arrangere det slik at en Adventist legmann forkynner i en muslimsk nasjon kunne få en slik mulighet?
Dagen etter reiste Asif og jeg tilbake med drosje til den moderne delen av Istanbul for vårt nye møte. Vi fant det nye kontorbygnings komplekset, og folk sto klare til å møte oss da vi kom inn i bygningen. De eskorterte oss til 6. etasje og inn i redaktørens kontor. Han var en veldig avslappet ung mann og snakket engelsk meget godt. Jeg har blitt intervjuet før, og vanligvis tar intervjueren notater eller skriver på lapper, men denne gangen hadde redaktøren ikke noe papir, og jeg kunne ikke se noen opptaker i bruk. Jeg begynte å lure på hvordan denne mannen skulle klare å huske alt jeg sa. Redaktøren nevnte at han bare var overført fra Ankara til dette kontoret som sjef for den nye engelske delen av avisen. Han fortsatte med å si, i all fortrolighet, hvor bra det var at vi dukket opp den første dagenda han skulle begynne arbeidet med de nye delen av avisen. Han spurte om jeg kunne skrive en ukentlig spalte om hva vi som syvendedags adventister tror og lærer om endetiden, og hvordan Islam passer inn i endetidens begivenheter. Dette gjelder også Jesu gjenkomst som muslimer ser veldig fram til. Jeg hadde ikke tid til å tenke, eller si at jeg trenger å be over det, da dette er vårt arbeid og Gud hadde ledet hele denne uken. Jeg sa ja. Selvfølgelig kunne jeg ikke vise mine følelser over denne Gudgitte muligheten til å spre den tredje engels budskap til den muslimske verden, finansiert av deres egne penger. I det samtalen ble mitt sinn ledet til en uttalelse om hvordan Gud vil ta tøylene i sine egne hender for å fullføre arbeidet. Jeg ble minnet på en setning i historien i Jesaja 60, hvordan Østens barn vil bygge opp våre murer og hvordan Ellen G. White sier at arbeidet vil fullføres på enkle måter. Dette var et stort øyeblikk og her hadde jeg muligheten til å sitte på et aviskontor, i et muslimsk land, se bibelhistorien blir oppfylt og høre en muslimsk redaktør spørre hva som skal skje mellom nå og slutten av endetiden.
Jeg strevde med å holde mine følelser under kontroll, så jeg forklarte hvordan Jesus i Koranen er en mektig Jesus og at den samme rettferdighetsgaven som Jesus mottok fra sin Gud, kan bli gitt som gave til hvert menneske på jorden, for å forberede hver enkelt av oss for den kommende dommen. Ja, mine SDA venner, Koranen sier at Jesus ble gitt en gave av rettferdighet eller hellighet før unnfangelsen. Hvis Jesus vandret på denne jorden som et menneske av kjøtt og blod, hvorfor kunne ikke andre mennesker av kjøtt og blod få samme gave? Før du plukker opp steiner for å steine meg vil jeg si; Jeg er enig i at ett av navnene gitt til Jesus var Emanuel, Gud med oss. Det viktigste å lære en muslim om Bibelen, Gud og Jesus er å holde alt i sin orden og jeg mener ved å begynne på første klassetrinn i Bibelen med historier som kan relateres. Redaktøren hadde ingen problem med denne logikken i det hele tatt, og Asif og jeg fortsatte videre ledet av Guds ånd. Jeg har aldri tidligere forsøkt å snakke om Jesu offer på mitt første besøk med en muslim. Jeg tenkte at hvis jeg blir bedt om å skrive for denne avisen, og jeg visste
Gud hadde ordnet det, var det best at jeg fortalte historien om offeret til Abraham og hans sønn. Da Abraham skulle til å sette kniven i sin sønnen, stoppet Gud ham og hadde forberedt en vær som offer. Det kalles et “betydningsfull offer” i Koranen. Jeg forsøkte å fortelle redaktøren om hvorfor dette offeret var betydningsfullt. Jeg begynte å forklare for ham at det ikke var en form for bot eller et spesielt dyr, men at det var en skygge av et større offer. Jeg nevnte det arabiske ordet,, da Asif overtok og forklarte det arabiske ordets betydning bedre.
Redaktøren begynte med en gang å snakke på arabisk, og han og Asif hadde en lang samtale på arabisk, mens jeg bare satt og tenkte på hvor spesielt det var at Gud hadde ordnet alt dette. Redaktøren forsto hva vi sa om et offer og måten vi ser på Jesus og at han er kalt Guds lam. Det var et utrolig øyeblikk. Mens Asif og redaktøren snakket spurte de hverandre hvor de hadde lært arabisk? De finner ut at de begge er fra den tyrkiske byen Antiokia, og at de begge er fra samme stamme. Det betyr at vi nå hadde noen som var vår venn og “slektning” i avisen, Utrolig!
Etter at vi forlot redaktørens kontor og tok trikken tilbake til det gamle Istanbul, fikk vi en telefon fra TV-stasjonen i Ankara, som bare ville forsikre seg om at vi ville være der for programmet neste dag. Fredag dro vi til Ankara, seks til syv timer unna, og da vi ankom sto venner av Davout der og ventet på å ta oss med til TV-stasjonen. Vi ble tatt inn på kontoret til lederen av TV-stasjonen, og han fortalte oss at han nettopp hadde overtatt denne posisjonen da han nylig hadde pensjonert seg fra Det tyrkiske utdanningskontoret. (Office of Education).
Vi snakket om hva vi som SDA tror, med diagrammer som viser hvordan det osmanske tyrkiske imperiet ble profetert om i Åpenbaringen kap. 9, og han var lutter øre. Han tok fram telefonen og ringte tre av sine medarbeidere fra “Office of Education” (utdanningskontoret), og de kom rett over og lyttet mens jeg fortalte den samme historien en gang til. Disse tre var godt kjent med historien til osmanerne, og de fullførte nesten mine setninger. Da jeg endelig stoppet, spurte jeg dem om de var historikere, Den ene smilte og lo og sa at han var professor i matematikk. TV-verten var skolelærer. Intervjuet gikk bra ettersom vi bare svarte på spørsmålene deres, men vi var også i stand til å dele det SDA tror om endetidens begivenheter. Da vi forlot settet og byttet til våre reiseklær, ventet to professorer fra Department of Education på oss, for å stille flere spørsmål. Jeg gikk over det samme igjen, og de var opptatt av hvert ord om sin historie fra Bibelen.…”
Venner, dine bønner og støtte har gjort alt dette mulig. Jeg ber nå om din forbønn og støtte når denne dårlige engelskeleven forsøker å skrive frelseshistorien for muslimer i Tyrkia og hvor de enn måtte finnes.
Dette var en del av Steve`s brev.
Kjære venner , vær så snill å fortsette å be for og støtte arbeidet idet vi igjen drar til Philippinene i juni, for å videreføre treningskurset for dem som skal arbeide blant muslimer og for 1 ukes opptak av TV programmer, som vil bli sendt til millioner av muslimer over hele Asia.
“Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt i hele verden, som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme (Mat 24:14).
Blessings…
Asif
