Etter å ha tilbrakt noen dager i Istanbul, der jeg arbeidet sammen med Ferrahi for å etablere vårt nye nettsted; www.harikahaber.org . bestemte jeg meg for å dra til Antakya.
Antakya er den bibelske byen Antiokia. Den ligger i dag i Syd-Tyrkia nær den syriske grensen
Jeg bestemte meg for å ta bussen til Antakya fordi det er billigere enn fly og jeg trives god med å ta bussen, da jeg kan lese og jeg planla også å skrive noen artikler for websiden på min 15 timers reise. På veien til bussholdeplassen, ba jeg om å få en rolig passasjer ved min side, så jeg kunne få ro til å lese en bok. Og slik ble det. En ung mann som ble sittende ved siden av meg var virkelig rolig. Han sa hei til meg da han kom, og deretter snakket vi ikke sammen til like før vi ankom Antakya.
Like før jeg forlot Istanbul tok jeg med meg en nylig utgitt Bibel og det første jeg gjorde i bussen var å sjekke ut denne nye Bibelen. Jeg leste noen få linjer her og der og la den deretter tilbake i bagen og begynte å lese den boken jeg hadde ønsket å lese på bussen. Vi kjørte ca. 1000 km i 15 timer, og mannen ved siden av meg sa absolutt ingenting. Ærlig talt så var jeg virkelig glad for å ha en slik hyggelig fyr ved siden av meg. Han tok ikke kontakt før vi var ved å ankomme i Antakya. I de siste 30 minuttene av vår lange reise, snudde han seg plutselig mot meg og sa: «Unnskyld meg, kan jeg stille deg et spørsmål? »Jeg svarte: «Selvfølgelig». Han sa: “Jeg la merke til at du leste i Bibelen da vi forlot Istanbul. Kan jeg spørre deg hvor du har fått tak i den?» Det første jeg tenkte var at han sikkert ville kritisere meg og prøve å advare meg mot å lese i Bibelen etc. Jeg fortalte han at jeg hadde fått tak i den i Istanbul og spurte hvorfor han spurte meg om det? Han svarte: «Jeg har vært på leting etter den hellige boken (Bibelen), men jeg har aldri funnet den. Det eneste jeg har fått tak i er det nye testamentet, men jeg ønsker både det nye testamentet og det gamle, hele den hellige boken. Vet du hvor jeg kan få tak i et eksemplar av den hellige boken?
Jeg reiste meg opp og tok Bibelen ut av bagen, ga den til han og sa det var en gave. Først ville han ikke ta imot, men jeg insisterte på at han skulle ha den, og sa at jeg kunne få tak i en ny til meg selv. Så spurte han meg hva jeg jobbet med og jeg fortalte at jeg jobbet for Harika Haber Int. (Vidunderlige Nyheter Int.). Han var lærer, men hadde ikke begynt å arbeide ennå for han var nettopp ferdig med utdannelsen. Han var så lykkelig over å ha funnet den Bibelen som han hadde lett etter og sa at han kun ville ta imot den dersom jeg lovet å besøke han i hans landsby, og han fortalte at han bodde i en vakker landsby. Vi utvekslet navn og telefonnumre og jeg spurte ham hvor han bodde.
Jeg trodde han måtte være fra en landsby jeg aldri hadde vært i og at det ville være spennende å besøke han og se hans landsby. Mannen som satt ved siden av meg i bussen i 15 timer bodde bare 3 km. fra mitt hus! Jeg hadde vært der mange ganger og jeg kjente flere mennesker som var derfra. Jeg trodde at han var en fremmed, men i realiteten var vi naboer! Jeg møtte han 2 ganger etter dette og han fortalte at han gledet seg over å lese i Bibelen. Vi ble enige om å møtes igjen og snakke mer om kristendom og Bibelen.
I løpet av mitt opphold i Tyrkia, fikk jeg sjansen til å dele evangeliet med mange som aldri før har hørt om de gode nyhetene. Mens jeg snakket med disse menneskene som ikke har noen ide om Bibelen, forsto jeg behovet for en bok som kunne inneholde grunnleggende kunnskap for muslimer om evangeliet og Jesus Kristus. Så jeg arbeider nå med en slik bok som jeg tror vil bli svært nyttig for muslimer som ikke vet noe om Bibelen.
Jeg fikk sjansen til å dele evangeliet med en gammel venn og hun begynte å ringe sine venner og inviterte meg til å treffe dem. Etter noen få møter sa hun; “Det er mange mennesker som ikke vet noe og vi trenger å nå ut til dem.” Hun studerer virkelig hardt og vokser hurtig i sin tro. Hun introduserte meg til mange mennesker, inkludert en religiøs leder som jeg senere besøkte 3 ganger og ble god venn med.
En pust i bakken under innhøstning i Antakya
Min Niese er 11 år gammel og hennes lærer spurte henne om det var noen i hennes familie som elsket bøker? Kanskje de ville donere noen bøker til skolen? Min niese fortalte læreren sin om meg og mitt arbeid. Hennes lærer ønsket da å treffe meg fordi hun ble så begeistret for arbeidet jeg gjorde. Jeg møtte henne deretter 2 ganger og ga henne noen bøker om Jesus Kristus. Jeg tror det vil bli en stor mulighet til å forkynne evangeliet til henne og hennes venner.
Jesus kommer snart. På samme måte som han ba disiplene gå ut til alle, retter Han en ny appell til de som lever i de siste dager av denne jordens historie. Les Åpenbaringsbokens 14 kapitel om vårt oppdrag til alle som bor på jorden før Jesus kommer igjen.
Ikke glem at Harika Habers arbeid er unikt. Vi har mennesker i vår stab som forstår på hvilken måte de gode nyhetene skal spres og som har grundig kjennskap til Koranen. Vi kan møte muslimer med felleskap i hva vi spiser og drikker, hvilket gjør oss rene i muslimers øyne. Vi blir gjenkjent som «Bokens folk» i Koranen fordi vi er opptatt av loven, av evangeliet og av åpenbaring. Og at vi er også opptatt av rett og galt, og endetiden. Og vi tror på kun èn sann Gud slik Bibelen lærer (Joh 17:3). Dette er ofte det første spørsmålet en muslim er opptatt av. Derfor kan Gud velsigne dette arbeidet og gi innhøstning.
A. G.
