Mange bedrifter og organisasjoner har betalt dyre PR-firmaer for å komme opp med et synlig symbol for produktet de tilbyr. De fleste av oss kjenner symbolmerkene for ulike flyselskap, matvarekjeder og bilmerker, og vi ser disse symbolene omtrent over alt. Når det gjelder restauranter, er symbolene eller tegnene ofte lysende og synlig på lang avstand, slik at sultne mennesker som er på reise, blir informert om hvor deres favorittsted befinner seg.
Selve ideen med disse symbolene, er selvfølgelig at mennesker skal begynne å tenke på produktet og ønske det, når de får øye på symbolet som identifiserer varen. Når selve symbolet er innarbeidet og godt kjent av mange, er det ikke lenger nødvendig med dyr reklame for å beskrive hva som tilbys, for selve symbolet bærer i seg hva det dreier seg om.
Hvis en bedrift eller organisasjon har tatt patent på et symbol eller merke, men en konkurrent ønsker å stjele eller kapre denne bedriftens kunder, hender det at konkurrenten kommer opp med et merke som nesten til forveksling ligner det originale. En slik måte å lure mennesker på, regnes som svindel og blir rammet av patentloven, og kan gi høye bøter som straff.
Guds merke.
Ikke alle er oppmerksomme på at også Gud har et symbol, merke eller tegn som skal minne oss på Hans identitet og hva han ønsker tilby oss mennesker. Dette PR-tegnet inneholder bl.a. informasjon om hvem han er, hans tittel, autoritetsområde, makt og rettighet, slik at ingen skal begynne å tro at det finnes noen annen Gud som er den ekte og sanne.
Flere steder i Bibelen har Gud fortalt nøyaktig hva dette symboltegnet er. Siden han tilbyr denne informasjonen, indikerer det hans ønske om at alle skal kunne gjenkjenne det, forstå hva det innebærer og med sin frie vilje beslutte om de vil forholde seg til Hans myndighet eller ikke. På mange måter fungerer Guds merke som et flagg eller en fane, og kan bæres av dem som ønsker å gi offentlig til kjenne at de personlig har valgt å være lojale etterfølgere av den eneste og sanne Gud. I den sammenheng blir også dette merket et segl eller stempel på alle som stiller seg helt på Guds side i kampen mellom Kristus og Satan.
For lesere som er interesserte i Bibelens forutsigelser om endetiden, kan vi også fortelle at Guds merke også er sentralt i en viktig profeti om endetiden. Dette synlige tegnet eller symbolet, som vi mennesker kan velge om vi vil identifisere oss med, for å signalisere om vi ønsker å tilbe, tjene og lyde den sanne Gud, er også knyttet til profetien om «dyrets merke», omtalt i Johannes Åpenbaring kapittel 13. Guds store fiende, Satan, har nemlig også laget seg et merke, tegn eller symbol, som kan identifisere dem som ikke vil stille seg bak Guds fane, men velger å alliere seg med djevelens alternative ideologi.
Det som gjør dette dramaet både spennende og alvorlig, er at djevelen har valgt som sitt tegn, et symbol som både ligner på og utfordrer Guds merke. Alt tyder på at til slutt, vil alle som da lever, på en meget offentlig og synlig måte, måtte gi til kjenne hvem de har valgt å følge. På det tidspunkt vil hvert menneske måtte røpe sin ideologiske allianse.
For å gjøre dette merket lett synlig og forståelig, plasserte Gud sitt symboltegn som en del av de ti bud, altså i Guds evige og hellige lov, som han ga både Israelfolket og alle troende til alle tider. Bibelen, som inneholder den rette gjengivelsen av Guds lov, er i vår tid oversatt til de fleste av verdens dominerende språk. Ingen bok har større spredning enn Guds Ord. Det muliggjør at alle som ønsker å kjenne til hva som er Skapergudens tegn, segl, merke og symbol på lojalitet til Ham, kan veiledes av Guds Ånd til å oppdage og akseptere det, og derved velge troskap mot Herren.
Vi skal se at Gud, gjennom sine profeter, flere steder i Bibelen, faktisk informerer oss om hvilket av de ti bud som inneholder dette lojalitetsmerket. Men før vi tar for oss disse bibelversene, kan vi se på innholdet i Guds lov, og lett oppdage hvilke av budene som ikke kan være Guds merke, siden valgt lydighet mot disse budene ikke synliggjør et åpent og offentlig vitnesbyrd om gudslojalitet.
Bud som ikke kan være Guds merke
Det første budet er kort, klart og konsist. «Jeg er Herren din Gud … Du skal ikke ha andre guder enn meg». Det er selvfølgelig mulig å både tro på og tilbe andre guder enn Skaperguden, uten at andre blir kjent med vår allianse. Ideologisk tilhørighet kan eies på det indre mentale plan, uten at privat tro kommuniseres. Av den grunn kan ikke det første bud være et offentlig og synlig bevis på hvem vi har valgt å følge. Både mennesker og ting kan ta Guds plass i våre liv og det er mulig å holde skjult for andre hva som er vår ideologiske prioritering.
I det andre budet, ber Gud oss om aldri å tillegge noen gjenstand en åndelig verdi, som tar oppmerksomhet bort fra Skaperguden som person. Gud forbyr sitt folk å tilbe (bøye seg ned i aktelse og vise ære for) ting som gjøres til symboler på Gud. I noen kristne miljøer er som kjent både relikvier, korset, bilder og statuer av døde mennesker, gjort til slike tilbedelsessymboler.
Selvfølgelig kan også dette budet, som tilfellet er med det første av Guds bud, ignoreres og brytes på en slik måte at det ikke blir kjent av mange eller alle. Både relikvier og husguder bestående av antatte «helgener», kan inngå i en personlig tilbedelse, uten at andre kjenner til det. Det er tydelig at heller ikke overholdelse av dette andre budet, kan utgjøre et offentlig og synlig tegn eller vitnesbyrd på lojalitet til Bibelens Gud. Avgudsdyrkelsen kan praktiseres på en så privat måte at ingen behøvde å vite noe om denne aktiviteten.
Det samme må hevdes om det tredje budet, som er befalingen om ikke å misbruke Guds navn, og informasjonen om at alle som likevel velger å gjøre det, blir skyldige i opprør mot Herren.
En person kan la være å misbruke Guds navn på en synlig offentlig måte, men likevel lage unntak for seg selv privat eller sammen med noen andre i en sosial subkultur. I tillegg berører trolig dette budet mye mer enn å anvende Guds navn som et kraftuttrykk og alternativ til å banne, ved å bruke djevelens navn. Når falske profeter hevder at Gud har talt til dem, når de bare formidler sine egne ideer eller ubibelsk lære, representerer vel også denne forførelsen å misbruke Herrens navn.
Det er helt klart mulig å gi allment inntrykk av å ikke misbruke Guds navn, men likevel gjøre det på en slik måte at det ikke er noen vitner. Konklusjonen må være at heller ikke overholdelse av det tredje bud, kan utgjøre en synlig og offentlig demonstrasjon av et valg om å vise lojalitet til Gud.
For å se denne artikkelens tema i en rett sammenheng, skal vi midlertidig hoppe over det fjerde budet, men komme tilbake til det senere i innlegget. Først ser vi kort på budene 5-10.
Budskapet i det femte bud, er at vi blir bedt om å hedre våre foreldre, og at Gud tilbyr helt spesielle løfter til alle som vil lyde denne befalingen. Igjen må det påståes at det lett kan gis et ytre og offentlig falskt inntrykk av at også dette budet overholdes, selv om det blir ignorert på en slik måte bare våre foreldre eller kanskje nær familie vet det. Derfor må vi anta at heller ikke lydighet mot denne anmodningen fra Gud, kan være et synlig og dokumenterbart tegn, merke eller bevis på at vi er villige til å lyde Herren.
Nøyaktig det samme må sies om både det sjette, syvende og åttende bud, som er forbudene mot å drepe, drive hor og stjele. Et drap kan holdes skjult, noe som også gjelder hor og tyveri, men samtidig kan en person framstå som redelig, gudfryktig og lydig mot Herren. Når Jesus i Matt. 5:28 definerer «hor» på en slik måte at det gjelder selv tankelivets «lyst og begjær», rettet mot en person som ikke er egen ektefelle, er det lett å skjule synd bak en fasade. Heller ikke overholdelse av disse tre nevnte budene kan derfor være ufravikelige offentlig og solid tegn eller en dokumentasjon på samstemthet med Gud vilje.
Det niende budet omhandler valget å tilby løgnaktige påstander om andre. Også hva dette budet angår, er det mulig å framstå med en fasade av ærlighet og rettskaffenhet, men overfor noen enkeltmennesker, likevel spre ondsinnede rykter og anklager. Det er utenkelig at dette budet alene skulle være selve tegnet og beviset på vilje til ubetinget å lyde Gud, og ha tatt imot himmelsk mirakuløs kraft til å eie en karakter samstemt med Jesu prinsipper.
Det tiende og siste bud, gjelder befalingen om ikke å være misunnelig og ønske å ha eller ta det som tilhører andre. En slik mentalitet kan skjules for alle, og derfor kan heller ikke et offentlig og synlig fravær av «begjær», signalisere vilje til å stille seg helt på Guds side.
Det fjerde budet er Guds lojalitetstegn.
Og da er det bare ett bud igjen, det fjerde budet som vi hoppet over, hviledagsbudet. Vi kan sitere hovedinnholdet i dette budet. «Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid» (Videre nevnes at heller ikke andre i din familie eller dine gjester skal arbeide i ditt hus eller på din eiendom på Guds sabbat.) Deretter fortsetter budet: «For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den».
Noe av det første vi merker oss er at lydighet mot dette fjerde budet bare kan dokumenteres ved at vi ikke utfører vårt vanlige arbeid på denne dagen. Denne lydigheten vil nødvendigvis måtte bli en synlig og kjent del av vår livsstil og lett kunne observeres av alle andre.
Kongens segl var identifikasjonsmerket på at det kom fra kongen selv
I et monarki må en lov eller forordning ha kongens signatur (segl) for å være gyldig. En slik lov kan ikke endres av andre. Slik var det også på Israels tid. «En skrivelse som er utferdiget i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles, (1. Kong. 21:8. Ester 8:8.)
Det samme er tilfelle med Guds lov. Den må ha Hans segl for å være gyldig og for å kunne synliggjøre hvem det er som ber om vår lydighet. En regents segl må nødvendigvis inneholde hans navn, hans tittel og hans regjeringsområde. Bare da kan landets borgere vite at denne loven gjelder dem.
Det er nettopp det fjerde budet, og ingen av de andre budene i Guds lov, som gir informasjon om: (1) Guds navn. (2) Guds tittel og posisjon, som gir ham rett til å regjere, og (3) Området han har myndighet over. Bare i dette fjerde av Guds ti bud, møter vi kriteriene som identifiserer Lovgiveren og stadfester at han er Herren Gud den Allmektige, skaperen og eieren av både himmel, jord, hav og alt som lever.
I del 2 av denne artikkelen, skal vi oppdage at Bibelen flere steder identifiserer Guds merke. Vi skal også bli kjent med selve opprinnelsen til Guds varemerke og hvordan djevelen har lykkes med å lansere et alternativt lojalitetsmerke. Til slutt forholder vi oss til den bibelske profetien om «dyrets merke» og endetidens dramatiske og ideologiske kamp om hvem som skal ha vår lojalitet.
