Selv om vi alle har muligheter både til å ta nutidsvalg og lære av erfaringer og opplevelser, kan vi samtidig være sårbare og påvirket av erfaringer livet ga oss. Tidlige hendelser fra områdene aksept og avvisning, nærhet og avstand, trygghet og trusler, kan lett sette dype spor i våre tankemønstre, og senere utrykke seg på ulike områder i livet. Disse psykologiske arrene kan kle seg ut som ideologiske preferanser som også gjør seg gjeldende på forholdet vi har til innholdet i det kristne budskapet. Verken sympatier, antipatier eller ulike trosprioriteringer, er genetisk bestemte, men tilhører holdninger som formes av innholdet i våre livserfaringer.
Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen mennesker synes å være naturlig engstelige og overforsiktige, mens andre demonstrerer et livsmot og har en modig nysgjerrig mentalitet, som er sulten på både kunnskap og opplevelser, og heller ikke føler usikkerhet ved å undersøke og evaluere nye tanker og ideer.
Enkelte kristne synes på en psykologisk måte å ha en tradisjonsstyrt og konservativ livsanskuelse, uten at deres mentale preferanse, legning eller holdning nødvendigvis er ankret i en teologisk overbevisning. De gir inntrykk av å ha et behov for å fungere i samsvar med regler og vedtekter, som nødvendigvis ikke er hentet fra Bibelen, men som har røtter i deres psyke og gir et ekko i subkulturen de senere velger å tilhøre. De er hele tiden opptatte og styrt av hvilke konsekvenser de kan påføres hvis reglene ikke etterfølges. Denne murrende frykten skaper et behov for teknisk og detaljert tilpasning, og kan lett påvirke personlige valg og prioritering, også på det kristne trosområdet, selv om reglene det gjelder kan være objektivt uvesentlige.
Lengselen etter enhet.
Dette tilpasningsbehovet kan nesten fungere som tvangstanker som leder til handlinger det kan oppleves vanskelig å bryte ut av. I mer ekstreme tilfeller brukes det populære uttrykket «sekterisk hjernevask», men det er riktigere å betegne fenomenet som selvpåført tankekontroll, som kan komme fra opplevelser og livserfaringer som bekreftes av miljøet de befinner seg i.
Det kan uttrykke seg i et sterkt behov for samstemthet og enhet, og en barriere mot å undersøke om det som hevdes av andre er korrekt. Blind akseptering av det bestående kan dempe frykten for usikkerhet, og det oppleves trygt å overgi seg til autoritære menneskers eller flertallets dikterte meninger. Det som er annerledes oppleves skummelt uten at innhold vurderes. I slike kristne subkulturer er det vanlig at medlemmer, som respons på andres tanker og ideer, svarer: «Jeg vet ikke hva jeg skal mene før jeg finner ut hva ledelsen eller pastoren sier.»
Denne holdningsskaden kan komme til syne som både frykt for ulikhet, og panikk for å bli stående alene. Betydningen av å tilhøre en gruppe og bli akseptert i en subkultur, blir drivkraften bak de fleste tanker, meninger og prioriteringer. Innholdet i regelverket som tilbys og som det føles helt nødvendig å følge, kan i prinsipp være uten reell betydning.
I en evangeliserende sammenheng, er det nesten umulig å invitere en slik kristen til å lese, høre og vurdere informasjon som ikke kommer fra autoritetspersoner tilhørende personens egen kristne subkultur. Selv om det i vår internett-tid er veldig enkelt å finne opplysninger som er for eller imot det meste, vil slike kristne velge å ikke sette seg inn i noe som motsier det bestående.
Andre mennesker synes å ha fått med seg en livsballast som gjør at de har med seg en psykologisk trygghet til å være den person de er. De gir også inntrykk av å ha en indre tillatelse til å etterprøve og selv vurdere om det som skjer og anbefales er objektivt holdbart. Mennesker med denne indre styringsmekanismen, blir omtrent aldri ofre for kristne sektmiljøer og velger seg fort ut av trosgrupper som krever at alle skal være enige uten å stille utfordrende og konfronterende spørsmål.
Målgrupper for evangelisering.
Om det enda eksisterer hele trossamfunn som fungerer slik, er usikkert, men det finnes kristne enkeltpersoner som ikke har iført seg den økumeniske tvangstrøya, hvor alt som er igjen av evangeliet, er «Jesus elsker deg» og «la oss bare fokusere på det som er likt og felles». Som kjent er det mye vital informasjon i Guds Ord, som tar oss videre fra aksept av Guds kjærlighet, til å demonstrere den lydigheten Hans kjærlighet inviterer og gjør mulig ved himmelsk kraft.
Slike kristne finner det naturlig å vinkle sin evangelisering til mennesker som i sin mentalitet kan, vil og tør tenke selv, slik at de tillater seg å vurdere informasjon som utfordrer deres egen nåværende oppfatning, og som kan tilby lys som leder videre. Kristne med denne modne legningen burde være attraktive å få i tale, for hvis de finner forkynnelsen bibelsk riktig, tar de som regel solide valg og gir respons. Det er ikke alle kirkesamfunn som setter pris på å ha for mange medlemmer som fungerer slik. Årsaken til det er at de selvfølgelig vil framstå krevende, siden de ikke er redde for å utfordre troselementer, tradisjoner og ideer som det er bibelsk grunn til å etterprøve. Kirkesamfunn som velger å være helt ærlige og som elsker objektiv sannhet, enten den foreløpig er kjent eller ukjent, vil derimot finne mennesker som fungerer slik attraktive.
Appell.
Vi har alle bare oss selv å være og vi er alle ansvarlige for de valg vi gjør vedrørende vår kristne tro. Livet kan ha gitt oss opplevelser som gjør at det er psykologiske prosesser og egenballast med i våre væremåter og naturlige valg. Likevel er himmelens Gud mye større enn prosesser som kan ha satt oss på et spor som begrenser. Alt som er nødvendig i en gudsrelasjon, er tilgjengelig for alle som ønsker et personlig forhold til Skaperen. Vi kan alle velge både å be om og ta imot nok hjelp fra himmelen til å leve som sunne og aktive personlig kristne.
