Temaet for denne artikkelen er en advarsel mot kristen forkynnelse som ikke er i samsvar med innholdet i Bibelen. Vi ønsker å minne oss alle på betydningen av å bygge kristentroen på Guds eget Ord i stedet for på ideer som er et produkt av menneskers meninger. Ekthet og sannhet har for tiden vanskelige forhold. 
Vi lever i en tid hvor falske nyheter og konspirasjonsteorier er blitt motebegreper. Bilder kan manipuleres og forfalskes og det er egne byråer som har spesialisert seg på å lage fiktive «nyheter» som selges til media. Observasjoner dokumenterer at det er mange som ikke evner å skille det sanne fra det falske, og de blir på en måte selv en dokumentasjon på at det objektive for tiden er utfordret i vår kultur.
Kjøreregler
Det mange imidlertid ikke er oppmerksomme på, er et viktig og ofte ignorert prinsipp som gjør seg gjeldende innen all ideologisk kommunikasjon. Det har å gjøre med observasjonen at det er helt umulig å bevise og bekrefte en usann påstand, altså en løgn, uten å jukse. Det lar seg simpelt hen ikke gjøre. Objektiv sannhet er urokkelig og står til enhver tid trygt ankret på «egne bein». Den kan alltid bekreftes i samsvar med logikk og vurdering av sammenheng, likestilte premisser og objektivitet knyttet til aksept av definerte kilder, som i en kristen sammenheng selvfølgelig er Bibelen. Sant nok kan det noen ganger ta litt til å komme opp med denne verifiseringen, på grunn av informasjonsvolum, men den er alltid å finne.
Det bibelske prinsippet at «ingen løgn kommer fra sannheten», 1. Joh. 2:21 kan vel også formidles motsatt vei, ved å si at: «Ingen sannhet kan komme fra løgn». Nytt lys fra Gud vil aldri gjøre tidligere sannhet til løgn, men kan utdype og fokusere på aspekter av Guds åpenbaring, som har aktualitet i en gitt tid eller situasjon.
Den teologiske arena
Når disse prinsippet skal anvendes på kristen tro og forkynnelse, sier det seg selv at for å kunne oppdage og avsløre usannhet, må vi selvfølgelig først kjenne teologisk sannhet. Som illustrasjon vet vi at det krever god kjennskap til en ekte pengeseddels detaljer for å kunne avsløre en falsk seddel. Før internett ble alles eie og muligheten for å finne bekreftelse og dokumentasjon ble flyttet fra posisjonens og autoritetenes pidestaller til grasrota, kunne mye usant bli påstått av teologer, kirkeledere og presteskap, en mulighet det ser ut til at de benyttet seg flittig av ned gjennom den politiske kirkehistorien.
All ubibelsk og falsk religiøs lære hadde dette som opprinnelse, og det var konsekvent teologene som var initiativtakere. Det var ikke enkefru Evensen, bonden Benjamin eller fisker Fransen som lanserte falske teologiske ideer som i ettertid skulle prege kristentroen. Aktørene for denne forførelsen hadde alle doktorgrader i lomma og behersket kanskje både hebraisk, gresk og latin, men de manglet kjærlighet til Guds sannheter, åpenbart i Bibelen. I dag kan alle ideer og kilder granskes og bekreftes av hvem som helst og objektive fakta er tilgjengelig for alle som både velger, vil og tør søke den. Et eller annet sted i prosessen med å «bevise» at en løgn er sannhet, er det alltid mulig å oppdage hvor objektivitet blir ofret.
Med Bibelen som fasit.
Når temaet er den kristne tro, er det underforstått at Bibelen må være kilden for den informasjon vi forholder oss til. Sann og ekte kristentro må nødvendigvis ha personen Kristus, Guds Sønn, som utgangspunkt. Det blir både naturlig og nødvendig at det han lærte og forkynte, blir fundamentet for den ideologien som bærer hans navn.
Alle kan selvfølgelig lage seg en religion, men ingen kan gjøre krav på seriøsitet ved å beholde kristennavnet når Kristi lære blir byttet ut med et innhold som ikke er i samsvar med det han sto for. Du kan ikke sette et Rolls Roys merke på en Lada og regne med at du kan lure menneske som vet noe om temaet bil.
En utvidet observasjon er selvfølgelig at Jesus selv sier at Skriftene som Gud hevder å kommunisere gjennom, også utgjør en sannferdig kilde til objektiv sannhet. Det inkluderer i tillegg til Jesu egen lære, også hans egne apostler og profetene Gud reiste opp som sine talspersoner. En bibelsk påstand vi ikke kommer utenom, er derfor: «Hele Skriften er innåndet (inngitt) av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til korrigering i rettferdighet», 2: Tim. 3:16.
Enda et vers i Bibelen som vektlegger betydningen av Guds eget ord som troverdig utgangspunkt for hva som er sant, er: «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er en lampe som lyser å et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter» 2. Pet. 1:19.
Jesus selv ba sine etterfølgere om «å være på vakt» mot dem som sprer falsk lære. Han fortsetter med å forklare hvorfor årvåkenhet er nødvendig, siden disse bedragerne kler seg ut og gir inntrykk av at de er opptatt av bibelens sannhet, mens de egentlig forkynner løgn, Matt. 7:15. Han sier også at det er «mange» av dem og at de tydeligvis er dyktige og effektive, siden «mange» også vil la seg forføre, Matt.24:11. Apostelen Johannes anmoder de troende om å prøve (kontrollere, vurdere og sjekke) ånden (holdningen, mentaliteten, kilden, drivkraften, motivet og fruktene) hos personer som forkynner, for å finne ut om de representerer Gud ved å være veiledet av Hans Ånd, Joh. 4:1.
Andre appeller i Bibelen om å være kritiske og undersøkende overfor enhver som hevder å framlegge sannhet, er anmodningen: «La ingen bedra dere på noe vis», 2. Tess 2:3. Apostelen Paulus skrev mange brev hvor han delte Jesu sannheter med menighetene på sin tid, og han ville at de skulle være grunnfestet i Jesu lære, «for at ingen skal bedra dere med lokkende tale», Kol 2:4.
Mange har dessverre ignorert apostlenes advarsler, og på flere områder «byttet bort Guds sannhet mot løgnen», Rom. 1:25.
Paulus skriver også om dem som lar seg forføre av at djevelens agenter, slike som bruker løgn og mirakuløse tegn og undergjerninger som lokkemiddel for å skaffe seg etterfølgere. Alle som lar seg påvirke av dem, risikerer å gå fortapt, skriver han, «fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, slik at de kunne bli frelst» 2. Tess. 2:9.10.
Appell
Som kristne burde vi velge å bruke langt mer tid på å studere Bibelen med bønn om Guds Ånds ledelse, enn tid med å lytte til forkynnere og religiøse påvirkere. Når Herrens Ånd er vår veileder når vi leser Guds Ord, vil vi oppdage sannheter og bli vist åndelig lys som kommer fra han som er selve Sannheten, Joh. 14:6. Mange kristne har som hobby å se på videoer av kjendispastorer og guru-teologer som legger 
fram sine meninger om det meste. Det som ofte skjer er at hvis en populær forkynner flere ganger sier noe du av erfaring selv opplever riktig og sant, begynner en tillitsprosess å utvikles i ditt egen sinn og samtidig vil din motivasjon for å etterprøve og sjekke sannhetsgehalten i det denne forkynneren sier, avta og til slutt skrus helt av.
Hvis denne pastoren da senere hevder noe som ikke er bibelsk riktig, er det store muligheter for at du vil akseptere det usanne uten å oppdage at du er utsatt for falsk forkynnelse. Advarselen til profeten er tidløs: «Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker», Jer. 17:5.
Vi må aldri slutte å være velmenende kritiske og vi burde alltid være villige til å kontrollere påstander om tro og lære, uansett hvem som forkynner. Noen av oss har oppdaget at flere kjente og populære predikanter i vårt eget kristne miljø, som mange ønsker å høre, samtidig med alt det som er bra og riktig å forkynne, lærer alvorlig og beviselig usann teologi, som leder lytterne vekk fra viktige sannheter og et rett Jesusforhold.
Da apostlene Paulus og Silas la fram det kristne budskapet til menigheten i Berøa, Ap.gj.17:11, står det at medlemmene i denne menigheten hadde «edlere sinn» enn medlemmene i Tessalonike. Grunnen til denne påstanden var at disse kristne troende «tok imot Ordet med all godvilje og gransket hver dag i Skriftene for å se om det forholdt seg slik.» Også når selveste Paulus var forkynneren, hindret det ikke disse kristne å sjekke og etterprøve det som ble sagt. Vi burde alle ha så «edle sinn» at vi ikke aksepterer noens teologiske framleggelse, før vi selv har undersøkt om det som hevdes er bibelsk riktig.
JB
