Utgangspunktet for denne historien ligger 15 år tilbake i tid, og er trolig kjent for de fleste som har holdt et øye med Skandinavias kristne arena. Temaet er mord, demonutdrivelse ved seksuelle ritualer, vold og psykisk mishandling. Med på listen er også hjernevask og manipulering, alt i den pinsevennassosierte Filadelfiamenigheten på tettstedet Knutby, noen mil øst for Uppsala i Sverige.
Pastorer i Knutby som idag er tiltalt. Fra venstre Åsa Waldau, Gämbeck, Urban Fält. Sistnevnte hadde på dette bildet et hemmelig forhold med Åsa W. Dette var etter skandalene rystet Knutby.
Den norske pastoren Helge Fossmo, ble i 2004 dømt til livstid i fengsel for deltakelse til drap på sin kone Alexandra, samt for medvirkning til to drapsforsøk. Mange antok at når denne pastoren og personer som samarbeidet med han, var dømt og fengslet, kunne Knutby menigheten fortsette å fungere som en normal kristen forsamling, fordi «problemet» var tatt hånd om. Slik var det tydeligvis ikke. Denne menigheten kommer på nytt til å bli omtalt mye i media, siden flere nye rettsaker begynner utpå nyåret 2020, og det er to av menighetens andre pastorer og menighetens såkalte profet, Kristi brud, som må svare for vold og overgrep som har funnet sted i nyere tid.
En av de tiltalte, pastor Urban Fält, forteller at han angrer dypt på det han har vært med på og hvordan han underkastet seg diktaturet fra menighetens profet. Han forteller at menigheten var en lukket sekt og han er lei seg for alle dem han har påført lidelse. Han skriver også at han har vært gjennom langvarig behandling etter å ha blitt hjernevasket til å utføre vold og seksuelle overgrep mot medlemmer. Han hevder at han faktisk trodde at Gud, gjennom deres profet, ba han om å utføre det han gjorde. Han opplevde at miljøet i menigheten og den utrolig sterke manipuleringen som fant sted, som han selv også ble en del av, var helt løsrevet fra Bibelens kristendom.
Også Åsa Waldau, nå 54 år gammel, kalt «Kristi brud», er tiltalt i den samme overgrepssaken. Hun var menighetens antatte profet, og formidlet til medlemmene det alle ble fortalt var åpenbaringer fra Gud. Ingen i menigheten ga seg selv lov til å evaluere denne såkalte profetens befalinger, selv om de ofte var stikk i strid med innholdet i Jesu undervisning og Guds bud. Hemmeligheten som alle medlemmene kjente til, var ideen at Jesus snart ville komme igjen, hele verden ville havne i kaos og profet Åsta Waldau skulle da gifte seg med Jesus, og til sammen ville de bestemme hvem som skulle tas til himmelen og hvem som måtte sendes til helvete. Frykten for ikke å tilfredsstille profeten, forårsaket at medlemmene gjorde hva enn de ble bedt om. I ettertid forteller mange at de fungerte som slaver og ble utnyttet på en rekke forskjellige måter av profeten og pastorene.
Det kan være lett å bebreide medlemmene for at de gikk med på å sette et menneske mellom seg selv og Gud, og derfor la seg manipulere til å bli hjernevasket, men det er kjent at personer med sterke psykopatiske trekk, ofte klarer å endre virkeligheten for dem som de omgås. Psykologiske prosesser gjør at egne tanker og meninger mister sin verdi og vilje til å underkaste seg andres dominans blir resultatet.
Det er ikke primært at dette faktisk fant sted i en bekjennende kristen menighet i et rimelig godt opplyst Skandinavisk land, som er poenget med dette innlegget. Det viktige er å stille spørsmålet, hvorfor? Vi kan ikke lære noe verdifullt av å vite at det fant sted, men rett formulerte spørsmål kan kanskje vise vei til de riktige svarene. Faktorer som motiv, forutsetning, forkynnerinnhold, menneskesyn, gudsforståelse og bibelkunnskap, burde være temaer som kan vise vei. Hvis vi som kristne ønsker å utvikle innsikt, kunnskap og evne til å forstå årsak, virkning og sammenheng, burde Knutby fenomenet vekke interesse.
Om vi i tillegg også vil begripe på hvilken måte Guds store fiende, djevelen, søker å ødelegge både kristennavnet, det kristne budskapet og troende kristne, må vi evne å ta lærdom av både egne og andres erfaringer. Også flere norske frikirker som vi kjenner til, har ledere som lett plasserer seg selv mellom Gud og medlemmene, og lykkes med å manipulere mange til å akseptere både tro, lære og fremgangsmåter som overhode ikke er i harmoni med innholdet i Bibelen.
Hva kristentro er. Vi kan begynne med å minnes at kristennavnet ene og alene er knyttet til personen Kristus. Hans liv og lære definerer hva kristendom er. Ikke noe annet sted kan vi trygt innhente informasjon om hva det vil si å være en personlig kristen.
Selvfølgelig kan vi mennesker velge å la tradisjoner, kulturelle tilpasninger, autoritære ledere, maktbruk, forfølgelse eller belønning og privilegier, påvirke oss, men vi kan ikke under noen omstendighet endre hva ekte kristendom alltid har vært og ennå er. En religion kan i prinsipp hente sitt innhold fra hva som helst, men for å kunne benytte og beholde navnet kristendom, kan ikke denne spesielle religionen flytte fundamentet bort fra Kristi liv og lære.
En nazist vil forfekte nazismens ideologi. En evolusjonist bekjentgjør aksept av en teori om livets begynnelse og en ateist identifiserer seg med et gudløst livssyn. På samme måte må en kristen, for med rette å kunne eie dette edle navnet, signalisere tro på og etterfølgelse av Kristi prinsipper.
Guds tilbud. Til Josef sa engelen: «Du skal kalle ham Jesus for han skal frelse sitt folk fra deres synder», Matt, 1:21. Med denne innledningen til Jesu liv, burde vi troende være motiverte til å finne ut alt Herren har åpenbart om begge disse to nøkkelordene, både «frelse» og «synd».
Noe av det første vi finner ut i Bibelen, er at denne lovede frelsen (redningen), ikke er fra den falne og syndige naturen vi alle har på grunn av syndefallet. Vi mennesker har tydeligvis ingen mulighet til å motstå og overvinne den gufne syndige naturen med egne krefter. Den blir ikke fjernet før Jesus kommer igjen for å hente dem som ønsker å bli borgere i Guds rike.
Dernest blir vi gjort oppmerksomme på at våre mange personlige syndefall, kan tilgis av Gud, på grunn av Jesu liv og død. Det neste vi oppdager er at Bibelen møter oss med utrolig mange løfter om at Gud har en utvei for oss, slik at vi ikke er nødt til å være denne elendige naturens slaver eller gisler, noe som betyr at vi ikke er tvunget til å gi etter for syndige lyster og svakheter. Hvis vi velger å være lydige mot Gud, når vi fristes, og der og da ber om kraft fra himmelen til å implementere denne lydigheten, lover Gud å svare oss og gi seier. Dette løftet er absolutt og garantert. Og akkurat der flytter jeg fokus til den aktuelle Knutby menigheten.
Når Ånden leder. Knutby menigheten hadde et veldig fokus på Ånden. Både pastorene, deres lokale profet (Kristi brud) og vanlige medlemmer, var sikre på at det var Guds Ånd som ledet i det som fant sted i menighetens regi. De hevdet at de opplevde ulike mirakler og at syke ble helbredet, at det ble utført overnaturlige handlinger og at medlemmene talte i «tunger», en aktivitet de mente var styrt av Guds Ånd.
Med kjennskap til Bibelens budskap, kan vi allikevel vite at det aldeles ikke var Guds Ånd som ledet, styrte og påvirket pastorer og medlemmer i denne menigheten. At Den Hellige Ånd skulle motivere og drive kristne til å begå mord, drive hor, utføre mishandling og overgrep, og tro at dette ledes av Herren, er så utenkelig at ingen diskusjon er nødvendig. Ånden gis mennesker på klare betingelser. I Ap.gj. 5:32 nevnes en av de viktige forutsetningene for mottakelse av Guds Ånd. Det står: «Den Hellige Ånd som Gud gav (gir) dem som lyder ham».
Kristus selv har noe viktig å si oss om forholdet mellom lydighet og en fylde av Guds Ånd. I Matteus evangelium kapittel 7, forteller Jesus om kristne menigheter i vår tid. Hele beretningen har å gjøre med «den dagen», som i beskrivelsen gjelder oppgjørsdagen når alt er slutt her nede, og Jesus kommer igjen for å hente sine. Han introduserer oss til ivrige troende mennesker i et kristent miljø. Han forteller at det dessverre vil være mange på den tiden (vår tid), som har latt seg forføre til å tro at Guds Ånd leder i deres menigheter, selv om de i tro, liv og lære ikke er lydige mot innholdet i Guds ord.
I disse versene sier Jesus: «Ikke enhver som sier til meg Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje». Deretter fortsetter han: «Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?» Det neste Jesus sier er: «Men da skal jeg åpen si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» Matt. 7:21-23.
Ordet som i våre bibler er oversatt «urett», kommer fra det greske ordet «anomia» på grunnteksten, og betyr lovløs, eller ideen å anse seg løst eller fritatt fra lovens gyldighet. Det er selvfølgelig Guds lov det gjelder, ikke menneskers lover. Tidligere i den samme beretningen, sier Jesus: «På fruktene skal dere kjenne dem», vers 16.
En konklusjon. De troende Jesus omtaler i kapitlet vi har lest fra, arrangerte samlinger, ba til Jesus, opplevde mirakler, profeterte i hans navn og erfarte kraftige mirakuløse gjerninger, nettopp i Jesusnavnet. Ikke glem at det er Frelseren selv som forteller alt dette. Men fordi disse troende hadde laget seg en teologi som fritok dem fra å være lydige mot Guds bud, ved å motta himmelsk kraft til å leve etter innholdet i budene, måtte Jesus si til dem: «Jeg har aldri kjent dere, vik bort fra meg!» Han kunne ikke kjennes ved dem som bare var kristne i navnet, men ignorerte Herrens bud og vilje.
Men denne dramatiske beskrivelsen har enda en viktig observasjon å tilby. Jesus benekter ikke at disse kristne tydeligvis opplevde mye mirakuløst på sine samlinger. Han sier ikke at de kraftige gjerningene og den tilsynelatende utdrivelsen av onde ånder ikke fant sted, men forteller dem at han ikke var involvert i disse hendelsene. Hvilken ånd var det da som herjet med dem? De ba og ropte til Jesus, Herre! Herre! men det var djevelen som svarte på deres bønner, enda de ba i Jesu navn. Hvorfor? Fordi de ignorerte Bibelen budskap om at Guds Ånd bare kommer til dem som er villige til å lyde Gud og hans hellige bud.
Det er fruktene som avgjør, ikke ordene som bekjennes. Det var uten tvil djevelen selv og hans onde ånder som var i aktivitet i både denne og lignende kristne menigheter, som velger å følge samme teologi.
Bibelen lærer at det finnes «falske apostler og svikefulle arbeidere» som gir inntrykk av å være Kristi tjenere, 2. Kor. 11:13. Jesus selv advarte om at: «falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under», Matt. 24:24. Videre advarer Guds ord om «djevleånder som gjør tegn», Åp. 16:14.
Vi kan ikke trekke noen annen konklusjon enn at lederne i Knutby pinsemenighet, tilbød sine medlemmer et falskt budskap, en falsk Kristus, en falsk Ånd og en falsk profet, som åpnet døren for Satans innflytelse og forførelse. Må alle som tror på Bibelens Kristus og som ønsker å bli ledet av Guds sanne Hellige Ånd, velge å motta himmelsk kraft til å lyde Herren og ta avstand fra en ubibelsk kristendom som forkaster innholdet i Guds hellige lov og derfor forkynner et lovløst evangelium.
Vi ønsker å følge opp denne artikkelen med en eller flere innlegg, etter hvert som rettsakene mot lederne i Knutby menigheten blir omtalt i svensk media. Mange intervjuer med medlemmer og informasjon som kommer fram fra selve rettsakene, kan gi oss kunnskap om hvordan manipulerende kristne ledere klarer å ødelegge medlemmer og menigheter.
(Av John Berglund)
