Et “correctio” dokument ble først gjort kjent internt høsten 2017, men da paven nektet å svare på oppfordringene, er dokumentet nå gjort offentlig. Til å begynne med var det 40 framstående geistlige som underskrev det, men per i dag er det 62 innflytelsesrike personer i det katolske hierarkiet som stiller seg bak anklagene. Det er åpen krig i kirkens høyborg.
Vil ha Benedikt tilbake.
Denne kritiske konservative fraksjonen tror at de kan bli kvitt pave Frans hvis man kan dokumentere at Benedikt den 16’s hastige resignasjonsbrev, mangler viktige elementer og derfor ikke er gyldig. Dette er det mange som tror kan bekreftes, og i så fall er pave Frans en illegitim pave og må trekke seg av kirkejuridiske årsaker. En slik løsning gjør at man kan slippe en opprivende prosess med å tvinge pave Frans til å tre tilbake eller på annen måte få ham fjernet.
Skjuler overgrep.
Informasjonen om denne indre stridigheten begynte som nevnt å ulme i midten av oktober 2017, men har først nå blitt offentlig kjent og vekker voldsom oppsikt både i Vatikanet og i den globale kirken. Men gruppen med konservative høytstående ledere i Vatikanet, som går rett i strupen på paven, har flere ting på sin agenda. Det inkluderer også en over ti siders detaljert rapport som dokumenterer at pave Frans meget bevisst, og over lengre tid, har dekket over flere presters seksuelle overgrep.
Splitter kirken.
Gruppen som Monsignor Bux er talsperson for, kommer også med klart teologiske anklager. De viser til at pave Frans tillater seg å fortolke skriften på egen hånd og derfor bryter med kirkens tradisjoner. De sier at han bevisst ignorerer nødvendigheten av å ha dekning i kirkerett og teologisk presedens, noe som kirkens kurie regner for å være en meget alvorlig sak, siden pavekirkens tradisjoner ikke er noe man kan endre eller bryte etter eget ønske. Ved å gjøre det, blir paven splittende og framstår som en kjetter, etter kirkens tradisjonelle definisjon.
Blandt anklagene rettet mot paven er også hans økumeniske samlinger med protestanter. Han holder nattverd sammen med dem og har til og med talt for protestantiske forsamlinger fra en talerstol foran en statue av kjetteren Martin Luther. Pave Frans framstår derfor som en skismatiker, er påstanden. En pave har ikke lov til å betrakte kirken som en føderasjon av kommuniteter, slik det er vanlig innen protestantismen. Da skapes en variasjon som splitter og kirkens vedtatte sannheter blir relative. Det åpner døren for kjetteri, en prosessen som allerede er i gang.
Det hevdes at kirken ikke representerer en arena hvor noen pave kan spille ut sine moderne preferanser under dekke av å følge med i tiden. Den konservative fløyen vil at paven skal gå tilbake til å bekjenne troen slik den katolske kirken altid har forkynt den. Da handler det ikke om «meg» og “mine meninger”, men kirken og overleveringen.
Svarer ikke på kritikk.
Den konservative opposisjonen anklager også paven for å ha kunngjort sin egen apostoliske oppfordring, kalt Amoris Laetitia, som ifølge de konservative er full av teologiske motsetninger og selvmotsigelser. I tillegg til disse påstandene, bekjentgjør Monsignor Bux og hans følgere at pave Frans har valgt ikke å svarer på kritikk eller innsigelser. De hevder at dette er pavens vedvarende taktikk og at han ikke går i seg selv, men gjemmer seg bak myndigheten i sin posisjon.
Pavens oppgave er å forsvare og spre troen, hevder de. Hvis han gjør det motsatte, ved å spre kjetterske ideer, er han en illegitim pave og må fjernes. De konservative savner en ydmykhet hos paven og en vilje til å lytte til og møte med dem som påpeker hans feilgrep.
Paven er Peters etterfølger, fortsetter opposisjonen, og for at kirken skal fungere må lederen følge kirkens lære. Hvis ikke brytes kirken ned innenfra. Når Monsignor Bux går åpent ut og kaller Frans en kjetter og skismatiker, er det et tegn
på at konflikten er åpen og uforsonlig. Monsignor Bux sier at paven faktisk sprer falsk lære og derved hindrer kirkens sannheter å slippe frem. Slik oppstår et stort tomrom hvor doktriner og moral tåklegges til fordel for pavens kjepphester, nemlig politiske standpunkter, økologi og migrasjon.
Interne profetier.
Konservative katolske ledere er også sterk påvirket av de såkalte profetiene som barna i Fatima kom med, og de venter på forutsigelsen om at Satan skal innta kirken og dominere den. Denne profetien sier at det vil komme en meget vanskelig tid for kirken, hvor kardinaler står imot kardinaler og biskoper opponere mot biskoper. Denne splittelsen kommer, sier profetien, fordi Satan selv er i deres midte og voldsomme endringer vil skje med kirken i Rom.
Disse konservative geistlige sier også at krisen som kirken nå opplever, og de dramatiske hendelsene som trolig er i vente, forårsakes av at det er åpen synd i kirken. De hevder at syndige holdninger og handlinger åpner veien for demonisk innflytelse og at Satan derfor får slippe til.
(Kilde: National Catholic Register og en rekke internettsider vedrørende “correctio” dokumentet og gruppen ledet av Monsignor Nicola Bux.)
JB