Overraskende mange kristne mener at ordene kjærlig og advarsel ikke passer godt sammen. Enten er du kjærlig eller du advarer. La meg illustrere hvilke underlige konklusjoner denne tenkemåten kan forårsake.
Jeg var på en kjøretur. Den var ikke spesielt lang, trolig ikke mer enn 7-8 km., men i løpet av denne turen møtte jeg faktisk fire advarselsskilt, og da tar jeg selvfølgelig ikke med skilt som bare viser tillatt kjørehastighet.
Først var det et skilt som advarte mot å kjøre for langt ut på siden av veien, siden veikanten tydeligvis var svak. Like etterpå kom jeg til en innsnevring på grunn av en gammel bru som var litt smalere enn veien på begge sider. Det ville virkelig vært farlig om to større kjøretøyer møttes på brua. Mot slutten av turen var det to skilt som nesten hang sammen. Det ene advarte mot et kort parti med fare for steinras og det andre mot telehumper i veien.
Som du sikkert forstår ble turen langt fra hyggelig for meg, for jeg ble naturlig nok riktig irritert over denne systematiske kritikken og skriftlige kjeftingen som vegvesenet hadde igangsatt. Her var det sannelig ingen omsorg eller positive holdninger å spore. Det er ufattelig at disse kontorbyråkratene ikke begriper at folk flest misliker denne etaten som ikke gjør noe annet enn å påpeke, kritisere og advare mot dette og hint.
Tenk om de i stedet kunne vist trafikantene litt godvilje og demonstrert en kjærlig og 
støttende holdning, uten denne pekefingermentaliteten. Det kunne blitt mye hyggeligere å kjøre på veiene om skiltene var mer positive og demonstrerte at myndighetene faktisk satte pris på oss bak rattet.
Vel, denne «spøken» får holde som illustrasjon. Du registrerer sikkert hva jeg prøver å kommunisere med dette eksemplet. Bibelen er full av advarsler. Gud advarer både i det gamle og nye testamentet. Er det fordi han hater og misliker oss mennesker mon tro, eller kan det være fordi han vil oss vel? Hans budskap til sitt folk var på en måte: Hvis du gjør, handler, prioriterer slik eller slik, så kan jeg både velsigne, beskytte og lede dere, (5. Mos. 28:1-14). Da kan dere ble en demonstrasjon i min hånd som kan vise andre folkeslag at det lønner seg for alle å holde Guds bud og leve etter hans råd, (5. Mos.4:1-8). Men hvis dere velger å ignorere eller rett og slett forkaste mine beskyttende vedtekter, da blir det umulig for meg å ta vare på dere, (5. Mos. 28:15-68). Gud verken kan eller vil tvinge oss til å være lydige, men han inviterer oss til et samarbeide med seg selv, hvor han gir guddommelig kraft til å lyde og vi velger å ta imot denne kraften.
Hadde Gud skrudd av sin kjærlighet da han advarte folket gjennom sendebudene han valgte? Er det på samme måte bare harde, kalde og kjærlighetsløse psykopater som advarer sine barn mot å leke med ballen på bilveien eller som ber dem aldri å la seg lure til å bli med fremmede menn inn i en bil?
Apostelen Johannes fikk blant annet i oppdrag å advare endetidens kristne mot en falsk kirke. Han ber folk forlate den.
Gud advarte gjennom både patriarkene og profetene. Jesus advarte også og det samme gjorde apostlene. I Bibelens siste bok, som kalles «Jesu Kristi åpenbaring», (Åp. 1:1), kommer Frelseren med noen kraftige advarsler. Han advarer mot en falsk kristendom som djevelen selv har kreert og som nå i den siste tid av verdens historie, har blitt den mest populære av alle kristne bevegelser. Andre steder i Bibelen identifiserer Gud denne kirkemakten med så mange og klare kjennetegn, at det skal hardt gjøres å ta feil, vel og merke hvis vi har kjærlighet til sannheten, (2. Tess. 2:10). Det dreier seg uten tvil om pavemakten, den romersk katolske kirke, som i Bibelen også kaller antikrist. Gå selv gjennom alle bibelens kjennetegn på dette forførende systemet, og oppdag for deg selv at Gud vil at vi skal kunne forstå hva og hvem han advarer imot. I dette advarselsbudskapet forteller Jesus at han til slutt vil ødelegge dette falske kirkesamfunnet, (Åp. 14:8. 18:2), og han advarer alle som er medlemmer der mot å fortsette å ha denne alliansen. Han ber dem komme seg ut og vekk fra forførelsen, (Åp. 18:4.5), og i stedet velge å være sammen med sanntroende kristne som tar imot himmelsk kraft slik at de kan lyde Gud.
Dagens situasjon er at mange kristne dessverre har begynt å advare mot dem som bringer videre Jesu advarsler. Er ikke det en merkelig situasjon? De sier at det er ukristelig, ukjærlig og djevelsk å gjenta Kristi advarsler. De mener faktisk at det ikke går an å elske forførte mennesker og samtidig advare mot det eller de som har lurt dem til å tro og følge en løgn. Kan du forstå en slik måte å resonnere på eller kanskje ikke å resonnere på? Vi i «Mens vi venter nett», har i hvert fall valgt å regne med at Jesus har rett og at teologene og pastorene som sier og skriver at det er galt å gjenta Jesu advarsler, tar feil.
Men ville det ikke vært en bedre pedagogisk og psykologisk metode bare å informere om hva som er rett å tro og leve etter, men å unngå denne presiseringen av hva i katolsk lære er ubibelsk og usant? En besnærende tanke, men neppe godt gjennomtenkt. Hvis jeg er forført ved å være overbevist om at noe jeg har akseptert er rett, og andre forteller meg at noe annet også er rett, blir jeg neppe motivert til å revurdere min tro. Det kjente vil alltid være tryggere å holde seg til, enn det ukjente. Da vil jeg sannsynligvis beholde min «rette» forståelse i stedet for å skifte til noe annet som andre mener er bedre. Jeg må bli vist hvordan og hvorfor det jeg forfekter er både galt og farlig, før jeg er villig til å gi avkall på en kjær og trygg overbevisning.
Derfor advarer vi mot Babylons tro, lære og handlinger. Vi gjør det for å invitere bedratte kristne til å forlate et trossystem som snart vil gå til grunne og vi prøver å motivere de mange som flørter iherdig med antikristsystemet gjennom den økumeniske bevegelsen, til å besinne seg og slutte å samarbeide med djevelens alternative og falske kristendom. I tillegg søker vi å vise hva som er Bibelens sanne budskap som motpol til forførelsen.
Det er visselig av kjærlighet til oss sårbare mennesker at Gud advarer mot noe som er så farlig at det kan fange oss og frata oss mulighet til et evig liv. Tillat deg å anta at det er av samme kjærlighet noen av oss sender videre Bibelens advarsler, som en demonstrasjonen på Guds omsorg.
