Intervju med en overgrepsprest.
Opptaket av presten Don Piccoli ble gjort med et filmkamera. Presten ligger i en seng på et sykehus og intervjueren spør om han kan få innvilget en samtale knyttet til hendelsene ved Provolo Instituttet. Presten ber intervjueren legitimere seg, siden han ikke kjenner han. Det blir gjort. (I vårt referat fra dette intervjuet representerer «P» presten og «I» intervjueren.)
I. «Det skrives så mye om skandalene ved Provolo at mange gjerne vil høre fra noen som kjenner til stedet, om alle disse ryktene er sanne». P. «Å, det er gamle saker, riktig gamle saker». I. «Er alt det som foreningen for de døvstumme og avisene forteller, virkelig sant?» P. «Ja, mye er sant, men glem ikke at de er korrupte». I. «Hvem er korrupte?» P. «De døvstumme, de har sine interesser å beskytte». I. «Men er historiene de forteller sanne?» P. «Ja, de er sanne». I. «Ble studentene seksuelt misbrukt av prestene?» P. «Å, ja, det ble de. Presten Orso Sergio for eksempel, som underviste studentene i sport, forlangte at døren til garderoben ble lukket. Han ba studentene kle av seg buksene (presten ler) og han berørte dem både her og der (ler igjen). Han likte å onanere dem (fortsetter å le). Og så var det pater Spinelli, han var profesjonell (presten ler). Han holdt på til de alle hadde stive lemmer». I. «Var dette en vanlig ting på Instituttet?» P. «Å, ja, meget vanlig». I. «Var omtrent alle prestene med på det?» P. «De fleste av dem, ja, absolutt de fleste». (presten ler.) I. «Hadde de direkte sex med barna?» P. «Å ja». I. «Men hva skjedde da det ble kjent?» P. «Da ble prestene flyttet. Don Turati var en av dem, han sendte de til Argentina». I. «Arbeidet du i Santa Maria kirken, like ved Provolo Instituttet?» P. «Ja, ved siden av Provolo lå Gresner Instituttet, som var drevet av nonner. De fulgte barna til kirken for å skrifte. De kom med disse døve og unormale barna fra 5-6 år opp til 15». I. «Skjedde det noe som ikke var riktig?» P. «Jeg ba noen av dem om å komme til rommet mitt og jeg berørte dem på steder jeg ikke hadde lov til, slik at de ble stive. Noe ganger tok jeg dem bakfra». I. «Var det syndig det du gjorde?» P. «Nei, det kommer helt an på. Ikke når det er mannfolk med mannfolk, da blir det bare som en spøk eller vits, (joke) og da er det ikke syndig. Når det gjelder kvinner, er det verre». I. «Hva er synd Don Piccoli?» P. Det er å ha det moro med djevelen, som å bli tilfredsstilt av djevelen. Men hvis du gjør noe fordi du har et behov, blir det som en spøk eller vits. Da er det ok. Du må ikke gjøre dette verre enn det er. Det er som å ha et behov for å røyke. Du har en trang og behøver å tilfredsstille behovet. Når en slik synd blir bekjent i skriftemålet, er det prestens plikt å tilgi, Da finnes den ikke mere, den er borte».
Pavens personlige respons.
Ofrene fra Provolo Instituttet ba om å få møte Josè Bergoglio (nåværende pave). Vatikanet var blitt informert om de pedofile prestene. Ofrene hadde organisert seg og skrevet flere brev til Vatikanet i 2013 og 2014. Disse brevene, som er offentligjort, er adressert til paven selv. Representanter for ofrene fikk anledning til personlig å gi paven kopier av brevene som tidligere var sendt. Dette besøket er filmet og offentliggjort.
De informerte paven om at det var gått flere år siden brevene ble sendt og at de ikke hadde mottatt noen respons. Paven så ned, rødmet og ba de besøkende tilgi han og be for han. Det var alt og intervjuet var forbi. Det kom ingen kommentar til brevenes innhold og gruppa etterlyser fremdeles en respons.
I brevene paven fikk, ble Don Nicola Corradi og flere overgrepsprester navngitt. Flere måneder senere kom et brev fra paven, signert av sekretæren Monsignor Becciu. I brevet informerer paven om at brevet er videresendt til CEI (The Episcopal Conference of Italy.) Ofrene venter fremdeles på en respons.
Senere har Vatikanet innrømmet at overgrep hadde funnet sted, men ofrene har ikke blitt kontaktet. Noen av prestene fikk det kirken kaller en «mild påtale» og ofrene har flere ganger etterlyst anmeldelse, politiavhør og rettssaker, men det har ikke skjedd. Det italienske rettssystemet fikk en detaljert dokumentasjon om alle overgrepene på Provolo Instituttet, men påbegynte aldri noen undersøkelse.
Giuseppe Consiglio var en av ofrene som var med da gruppa møtte paven. Han forteller at paven berørte pannen hans med korsets tegn, og sa: «Tilgi meg». Etterpå sa han en kort bønn og gikk videre. «Det er ikke et tegn på pannen og en bønn jeg trenger», sa Giuseppe, «jeg sliter med et ødelagt liv».
Tittelen på dette innlegget var også overskriften på rapporten som omtaler hendelsene vi skal beskrive her. Det gjelder de grusomme aktivitetene til den katolske nonnen Kosaka Kumikos, og de fire prestene hun assisterte mens de voldtok barn på den katolske Antonio Provoio skolen for døvstumme, lokalisert i Mendoza, nesten 100 mil fra Buenos Aires.
“Siden jeg var døv, kunne jeg heller ikke snakke”
Før vi inkluderer mer om saken, gjør vi våre lesere oppmerksomme på at årsaken til at vi i «Mens-vi-venter» redaksjonen inkluderer artikler som er kritiske til pavekirkens teologi og funksjon, kommer av at vi er overbeviste om at dette ideologiske hierarkiet, aldri var og heller ikke er en sann kristen kirke. Guds Ord tilbyr mye dokumentasjon som viser at pavesystemet representerer Bibelens antikrist, og absolutt alle Skriftens kjennetegn på denne makten passer ene og alene på den katolske «kirken».
Bibelen advarer direkte mot dette frafallet, og som bibeltro kristne er det vår plikt å bringe videre den samme advarselen. Det er ingen «nye fødsel», «omvendelse», «frelse fra synd», «karakterendring», «iboende Kristus», «nytt liv» eller guddommelig hjelp til å leve i samsvar med Guds hellige bud, i katolsk teologi. I stedet er flere av budene direkte avskaffet eller endret. Av den grunn er heller ikke Jesu tilbud om himmelsk kraft til å motstå den falne naturens fristelser, verken forkynt eller kjent av prester og medlemmer. Resultatet kommer igjen til syne i denne artikkelen.
Prestenes og den omtalte nonnens handlinger, nådde ikke media før en utenforstående ble gjort oppmerksom på at en av jentene på skolen måtte gå med bleie på grunn av skader påført henne av den katolske presten Horacio Corbacho.
Nonnen Kosaka Kumikos var ifølge studentene svært aktiv og assisterte prestene med å utøve anal, vaginal og oral sex på studentene. I skolens badeavdeling var alt lagt til rette for disse vedvarende overgrepene og nonnen ble anklaget for å være en voldelig og aktiv assistent og tilrettelegger for prestenes handlinger.
Nonnen Kosaka Kumikos som hjalp prestene med overgrepene. Hun tok bleier på en femåring pga. blødninger etter et overgrep.
Etter at politiet hadde forhørt flere av elevene, ble prestene og nonnen arrestert. Hun ble noe senere ført til retten i håndjern og med skuddsikker vest. Hatet mot denne representanten for den katolske kirken var blitt så synlig i befolkningen, at politiet ikke ville risikere at fortvilte foreldre skulle ta retten i sin egen hånd. I de 4 prestenes egne leiligheter fant politiet en mengde pornografiske blader og filmer. Ifølge Argentinsk lov kan prestene få opptil 50 års fengsel.
En av prestene, Nicola Corradi, hadde også tidligere arbeidet på døveinstituttets italienske søsterskole i Verona, hvor både han selv og en rekke andre prester og lærere i 2009 ble anklaget for å ha voldtatt flere hundre studenter (se bildeartikkel h.side). De italienske studentene sendte en utførlig rapport til paven om overgrepene og navnga bl.a prestene Jorge Bordon, Jose Luis Ojeda, Armamdo Gomez og Corradi som hovedpersoner for de mange voldtektene. De fire først nevnte prestene ble anbefal av Vatikanet om ikke å ha kontakt med studentene og i stedet benytte tid til bønn og meditasjon. Det var alt. Presten Corradi ble imidlertid overført til pave Francis hjemland for å kunne fortsette som lærer på den Argentinske avdelingen av den samme skolen.
Anne Barrett Doyle, er en av talspersonene for en organisasjon som prøver å motivere katolske biskoper og kardinaler til å bli mer ansvarlige og etisk styrte ledere. Hun sier det er både ubegripelig og utilgivelig at paven ikke stanset Corradi, siden han i forveien var blitt kjent med hans mange overgrep på ressurssvake barn.
