Baptistenes vei til Rom

Baptistene er vel den kristne kirken, med unntak av pinsebevegelsen, som har kommet lengst i sin vandring mot enhet med pavemakten. Enhetssamtalene mellom de to kirkesamfunnene begynte allerede i 1984 og fortsatte i første omgang regelmessig til 1988. Både daværende baptistledelse og representanter for den katolske kirke, undertegnet en erklæring hvor målet for samtalene var definert å være trosenhet. Videregående og dypere samtaler fortsatte fra 2006 til 2010.

I løpet av disse møtene fokuserte debatten på: (1) Forholdet mellom tradisjon og Skrift. (2) Dåpen. (3) Frelsesbetingede sakramenter. (4) Marias plass i forsoningen og (5) Kirken som et guddommelig hierarki.

De første resultatene av samtalene begynte å vise seg da baptistkirken annonserte at den ga avkall på den bibelske dåpspraksisen, som inntil da hadde vært et hovedanliggende for bevegelsen. Til og med kirkesamfunnets navn preges av overbevisningen om hva som er rett dåpspraksis. I løpet av samtalene med Vatikanet, ble både barne- og voksendåp etter hvert akseptert som gyldig dåp. Mye eldre litteratur som kirken hadde publisert ble trukket fra markedet, siden voksen og troende dåp, som er den eneste dåp Guds ord aksepterer, ble synliggjort i denne litteraturen som den eneste akseptable dåpspraksis.

Timothy George og pave Benedict XVI

Etter hvert begynte baptistkirken å arrangere flere og flere felleskirkelige samlinger med den katolske kirke. Baptistlederen Timothy George sine møter med paven, ble også av observatører betraktet å være tegn på den utviklingen som var underveis. Temaet for samtalene mellom de to kirkelederne, ble annonsert å være rett på sak: «kristen enhet».

Da den meget profilerte sørstatsbaptisten, Rick Warren, nå i 2014, svært åpent begynte å hylle paven, ble mange konservative baptister overrasket.Han signalisere at alle som er glad Jesus, aksepterer treenighetslæren og er imot homofile forhold og abort, i praksis tilhører den samme åndelige familien og derfor kan fungere som en enhet. I flere taler hevdet han at diverse doktriner og troserklæringer var uvesentlige, bare disse ideologiske hjørnesteinene var på plass.

Magasinet TIME utnevner Rick Warren til USAs mest inflytelsesrike religiøse leder i dag.

Kristne som kjenner sin Bibel vet selvfølgelig at disse temaene på ingen måte representerer hva Guds ord presiserer som fundament for sann kristendom. De troende som Jesus forteller om i Matt. kapittel 7:20-23, trodde på, tilba og ba til en Jesus som de antok å være Bibelens Kristus, men som viste seg å være djevelen selv. Deres «Jesus» utførte mirakler og tegn blant dem og ga dem opplevelser med sterke følelser. Jesus måtte konfrontere dem med at han verken ikke kjente dem eller aksepterte dem som ekte troende.

Det er manglende lydighet til Jesu lære som er problemet, sier Kristus selv i disse versene. Lukker vi døren til Bibelens sannheter, åpner vi samtidig døren til Satans forførelse.

«Baptist World Alliance» er en samlende paraplyorganisasjon som inkluderer 214 regionale baptistgrupper og representerer tilsammen 36 millioner av kirkens medlemmer. Det er denne organisasjonen som nå går i ideologisk allianse med pavemakten.

I en video publisert av «The Catholic News service» den 26. november 2014, ble det rapportert at baptistlederen Rick Warren, nå appellerer til alle kristne om å forene seg med den katolske kirke. («Unite with Romas Catholics». Den katolske nyhetsmeldingen gjorde også et poeng ut av at Rick Warren har begynt å kalle paven «Den Hellige Far».

Baptistlederen kom med anmodningen om å strekke ut armen over juvet mellom protestantismen og katolisismen like etter at han hadde hatt et møte med paven i november i år.

Det mangler ikke på reaksjoner fra baptister som er fortvilet over at deres ledere hyller et religiøst system som baptister i alle år har stemplet som selveste Antikrist. Noen hevder at de er blitt forførte og bedratt av sine religiøse ledere, og de krever at slike ledere må frasi seg sin posisjon eller forlate kirken. Du skal ikke langt tilbake i tid før du finner at både pinsevenner, baptister, metodister og adventister hadde en klar forkynnelse av at samtlige av Bibelens kjennetegn på Antikrist, alle passet på pavemakten.

I dag vil ikke en slik forkynnelse være å høre i en offentlig sammenheng i noen av de nevnte kirkesamfunnene.

Disse observasjonene blir aktuelle for troende som kjenner til profetiene fra Johannes åpenbaring kapittel 13. I dette kapitlet fortelles det at en frafallen protestantisme i den siste tid vil samarbeide med Rom i å forfølge kristne som ivaretar den tro Jesu hadde og holder fast på Guds hellige lov.

JB