Pinsebevegelsens vei til Rom

I andre nyhetsmeldinger i «MVV-nett» som er lagt ut i sommer, har vi sett hvordan paven inviterte hundrevis av pinsevennledere til å «komme hjem» til «moderkirken.» Responsen var enorm. Pinsevennpastorene jublet av glede over at reformasjonen er avblåst og at de slipper å være protestanter lenger. Filmen om biskop Tony Palmer og pavens invitasjon til pinsebevegelsen er trolig sett av mange våkne kristne, og de opplever at profetier oppfylles vår våre øyne.

Det er den karismatiske «fornyelsen» hvor både katolikker og karismatiske protestanter «taler i tunger» og blir fylt av en ånd som slår dem i gulvet, som overbeviser pinsevennene om at Gud ikke lenger bryr seg noe om verken tro, liv eller lære. Det eneste som teller er at du tror på og glad i Jesus, og av den grunn tror du er frelst. Med en slik teologi, vil alle som ønsker å bli fylt av en overnaturlig åndskraft, og ber innstendig til den økumeniske Jesus om nettopp det, få det de ber om.

Noen har ment at denne karismatiske enheten bare er en ideologisk døgnflue, som kommer til å avta når pinsevennene blir minnet på alle de hedenske elementene i katolsk teologi. Det ser ikke slik ut. Løpet har gått for langt og det er ingen vei tilbake.

På en konferanse i Rom den 24. juni i år, satt pinsevennleder Kenneth Copeland og en rekke andre pinsevennledere sammen med pave Francis og hans nære medarbeidere, for å utarbeidet detaljene om hvordan foreningen mellom den katolske kirke og de aktuelle karismatiske pinsevenngruppene kunne smelte sammen i den nye verdenskirken.

Til å begynne med skal alle fellesnevnerne som de to trosgruppene enes om, bli det man fokuserer på. Alle trosmessige ulikheter skal skyves i bakgrunnen, og man skal feire at Ånden forener uten læremessig samstemthet. Aksept av paven som alle kristnes åndelige leder er også en av betingelsene som pinsevennene tydeligvis ikke har problemer med å akseptere.

Den karismatiske og økumeniske prosessen har endret de fleste kristnes mentalitet, og lagt et grunnlag for oppfyllelsen av de bibelske profetiene omtalt i Åp. kapittel 13.

Alle kirkesamfunn som begynner både å akseptere og implementere denne trinnvise tilpasningen til pavekirkens prioriteringer og krav, vil finne at deres forkynnelse endres over tid og at en ny generasjon medlemmer vokser opp uten bakgrunn til å forstå hva Guds plan var og er med reformasjonen.

Det er godt kjent at den karismatiske «vekkelsen» ble planlagt i Vatikanet og hadde som endelig mål å sluttføre reformasjonen og gjøre det lett for protestanter å finne veien tilbake til samhørighet med den katolske kirke. Når protestantismen rekker ut hånden over det teologiske juvet og griper pavekirkens (Antikrists) utstrakte hånd, som sentrale aktører i pinsebevegelsen nå gjør, vet våkne adventister at Jesu gjenkomst er nær for døren.