Innledning.
Tenk deg at du har kjøpt ny bil. Du leser informasjonsheftet som følger med kjøretøyet og finner der at motoren er konstruert for en bestemt type drivstoff og at et nøye forklart vedlikeholdsprogram bør følges for at bilen skal yte sitt beste. Du har trolig alt å vinne og intet å tape ved å følge produsentens oppskrift.
Siden vi mennesker er Guds eiendom fordi han har lagd oss som sitt skaperverk, hvilken respons ber han om slik at vi på best mulig måte kan praktisere sunn egenomsorg?
«Dere skal ta vare på Herren, deres Guds bud og hans vitnesbyrd og hans forskrifter, som han har gitt deg», 5. Mos. 6:17.
Hvilken grunnholdning har Gud til menneskene som han skapte?
«For jeg vet hvilke tanker jeg tenker om dere, sir Herren. Det er fredstanker og ikke tanker om ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp», Jer. 29:11.
Hvilket tilbud om beskyttelse mot sykdom ga Gud sitt opprinnelige eiendomsfolk?
«Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyde, dersom du gir akt på hans bud og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på deg noen av de sykdommer som jeg la på egypterne. For jeg er Herren din lege», 2. Mos. 15:26.
Kommentar: Flere steder i Skriften sies det at Herren forårsaker det han ikke forhindrer. Et eksempel er at «Herren forherdet Faraos hjerte», 2. Mos. 9:12. Men det står også at «Farao forherdet sitt hjerte». 2. Mos. 8:32 og at «Faraos hjerte var og ble forherdet», 2. Mos. 7:22. 9:35. Herren respekterte Faraos eget valg og tillot ham å gjøre det han bestemte seg for. Han tillot også egypterne å ha en livsstil som forårsaket visse sykdommer, siden det var deres valg.
Viser Bibelen betydningen av det nære forholdet mellom kropp og sinn?
«Et glad hjerte gir god legedom, men en motløs ånd tar margen fra benene», Ord. 17:22.
Bibelen lover at tillit til Herren, en ydmyk og ikke stolt og arrogant mentalitet og valget bevisst å ta avstand fra all ondskap, gir «helsebot for din kropp og styrke til dine ben», Ord. 3:5.7.8.
Hva er Bibelens oppskrift hvis et hus fikk muggsopp?
«Da skal han la de steinene som flekkene er på brytes ut og kastes.. Deretter skal huset skrapes innvendig… og det som blir skrapt av skal kastes… Så skal de ta andre steiner og sette dem inn i stedet for de gamle steinene. Og de skal ta ny leire og pusse huset med», 3. Mos. 14:40-42.
Kommentar: Først i nyere tid har forskere blitt oppmerksomme på helseskadene når muggsopp har gjort et hus sykt. Soppsporene vil finnes i vegger, tepper, møbler og andre tekstiler. Mikroorganismevekst ved fuktskader gir også skadelige avgasser. Det svenske folkehelseinstituttet mener helseskadene av muggsopp er større enn ved røyking. (Aftenposten:01.06.1995.)
Toksinene i muggsoppsporer kan være ekstremt giftige. Enkelte av dem er klassifisert som masseødeleggelsesvåpen og er forbudt i krig. (Madsen 2001.) Akutt nyresvikt er kjent etter å ha pustet inn myotoksiner fra vanlig forekommende muggsopparter. (Di Paola 1994.) På Balkan er muggsopp trolig årsak til et epidemisk antall dødsfall, nettopp pga. nyresvikt.
Mykotoksiner kan gi utmattethet, immunsvikt, astma, allergier, øye- og luftveisirritasjoner, hodepine, kroniske fordøyelsesproblemer, hoste, frysninger, muskel- og leddsmerter, hudirritasjoner, svimmelhet, m.m. Enkelte muggsopparter er meget kreftfarlig.
Kronisk tretthet rammer stadig flere. I en amerikansk undersøkelse av urin fra personer med «chronic fatigue syndrome» – diagnosen, ble det påvist mykotoksiner hos 93%. I kontrollgruppen var det 0%. (Brewer, 2013.) Erfaringer tilsier at muggsopp er årsak til unormal tretthet hos svært mange.
Konklusjon: Selv om muggsoppfaren først ble vitenskapelig oppdaget i nyere tid, visste Gud også om dette helseproblemet og ga – for mange tusen år siden – veiledning i sitt ord om hvordan problemet kunne takles.
Hva er et av Bibelens råd som kunne redusere spredning av smitte?
Kommentar: Flere steder i Mosebøkene er det skrevet at en person som berører et dødt menneske eller et dødt dyr, skal regnes som uren (ingen skal ha nærkontakt/kroppskontakt med vedkommende) over en tid på flere dager, og en renselsesprosess med vasking av både kropp og tøy skal finne sted. (Hvis farlig smitte skulle ha blitt overført av berøringen, ville personen være isolert en viss tid, for at eventuelle symptomer kunne vise seg.)
Mange er kjent med historien om den ungarsk-østeriske legen Ignaz Phillipp Semmelweis (1818-1865.) Denne jødiske legen arbeidet ved klinikken for fødselshjelp i Wien. Dødeligheten ved denne avdeling var hele 12.3%.
Medisinstudentene arbeidet daglig med lik av pasienter som døde i barselseng. Med uvaskede hender undersøkte de deretter de fødende kvinnene og overførte dermed infeksjoner. Det var ingen på dette tidspunkt som visste noe om bakterier som årsak til smitte.
Dr. Semmelweis kjente til Guds instruksjon i Bibelen om aldri å berøre et dødt menneske uten etterpå å rense seg. Han klarte til slutt å få alle til å vaske hendene etter hver pasientbehandling. Dødeligheten sank fra over 12 til 2%. Senere ble andre leger sjalu på den anerkjennelse Semmelweis fikk, og de lagde intriger for å få han avsatt. Deretter sluttet de å vaske hendene og dødeligheten steg igjen til det tidligere nivået.
Hvordan var det opprinnelige kostholdet mennesket ble skapt til å spise?
“Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø, det skal være føde for dere,” 1. Mos. 1:29.
På hvilken måte endret Gud spiseseddelen for mennesket etter syndefallet?
Dyr som føde. «Alle de firføtte dyr som har klover og har klovene kløyvd helt gjennom, og som tygger drøv, dem kan dere ete.
Blant dem som tygger drøv og blant dem som har klover, er det bare disse dere ikke skal ete: kamelen, for den tygger vel drøv, men den har ikke klover. Fjellgrevlingen, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for dere. Haren, for den tygger vel drøv, men har ikke hover, den skal være uren for dere. Svinet, for den har vel klover og har klovene kløyvd helt gjennom, men det tygger ikke drøv, det skal være urent for dere. Kjøttet av disse dyrene skal dere ikke ete», 3. Mos. 11:2-8.
Fisker som føde. «Alt det som er i vannet, i havene og i elvene, som har finner og skjell, det kan dere ete. Men det som ikke har finner og skjell av alt det som finnes i havene og i elvene, av alt det som vrimler i vannet og av alt levende som er i vannet, skal være en styggedom for dere», 3. Mos. 11:9.10.
Fugler som føde. «Dette er de fuglene dere skal holde som en styggedom, de skal ikke etes»: Videre i de neste versene listes alle rovfugler som uegnet for menneskeføde. Ville og tamme fugler i hønsefamilien er derfor tillatt å ete. Deretter nevner Bibelen alle rovdyr, krypdyr, mus og alle insekter som urene. Noen av de store gresshoppene er et unntak, 3. Mos. 11:13-47. (I Bibelen blir forresten det å spise svinekjøtt kalt like vederstyggelig som å spise mus, Jes. 66:17.)
Kommentar: Mange forskere har påpekt at en av årsakene til at menneskets livslengde over tid ble redusert fra nesten 1000 år til dagens 80-100, kan delvis skyldes inntak av animalsk føde. Det er kjent at mennesker som ennå holder seg så nær som mulig til det opprinnelige kostholdet med vegansk/vegetarisk mat, har en betydelig redusert risiko for en rekke lidelser, inkludert flere livsstilsykdommer. De lever også gjennomsnittlig lenger enn personer som inntar animalsk føde.
På grunn av det nære forholdet mellom sinnet og kroppen, vet vi også at et usunt kosthold vil kunne påvirke vår evne til mental våkenhet, opplagthet og hvordan vi tenker, forstår og velger. Alle kristne bør reflektere over om de har valgt en livsstil som kan ære Skaperen ved at de tar best vare på de evner og den styrke gitt til å tjene Herren.
Hva mener Gud med uttrykket «ren» og «uren» i forhold til dyr som kan etes og de som ikke skal være menneskeføde?
Kommentar: Når disse to ordene benyttes i forhold til dyr som føde, viser sammenhengen at Gud primært er opptatt av hva som er trygt å ete og hva som øker risiko for sykdom og derfor kan være direkte farlig å benytte som mat. Rådene er gitt for å beskytte oss mot det som kan ødelegge liv og helse.
Inneholder Bibelen en demonstrasjon på at det opprinnelige kostholdet fremdeles er det sunneste også etter syndefallet?
«Da sa Daniel til oppsynsmannen, som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja. Jeg ber deg, prøv dine tjenere i ti dager. La dem gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke. Han hørte da på dem i dette, og prøvde det i ti dager, og da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre ut og at de var i bedre hold enn alle de guttene som hadde spist av kongens fine mat. Så tok oppsynsmannen bort de fine matrettene og vinen som de skulle drikke og ga dem grønnsaker», Dan. 1:11.14-16.
Er den følgende beskrivelsen fra Bibelen en indikasjon på at Gud i nytestamentlig tid endret mening, og erklærer at alle de urene dyrene nå var blitt rene og brukbare som menneskeføde?
«Dagen etter, mens de var på vei dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be. Det var omkring den sjette time. Han ble da sulten og ville ha noe å ete. Mens de nå laget i stand, kom det en henrykkelse over ham. Han ser himmelen åpnet, og noe som kommer dalende ned. Det så ut som en stor linduk som ble senket ned på jorden etter de fire hjørnene. På den var det alle slags firføtte dyr og jordens kryp og himmelens fugler. Og en røst kom til ham: Stå opp, Peter, slakt og et! Men Peter svarte. På ingen måte, Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent. Og en røst kom igjen til ham, for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent»
Kommentar: Hvis vi ikke kjenner jødisk tradisjon og sammenheng, risikerer vi å tolke Peters drøm din hen at de urene dyrene nå var blitt rene, noe som skulle bety at for eksempel svinet ikke lenger skal betraktes som uskikket til føde for mennesker, stikk i strid med hva Herren tidligere kommuniserte til sitt folk. Det står imidlertid ikke i disse versene at duken bare inneholdt urene dyr, men «alle slags» dyr og fugler. Det betyr både rene og urene dyr. Hvorfor reagerer da Peter som om alle dyrene var urene?
Det var helt vanlig på den tiden at jødene trodde at de ble urene av å være sammen med dem som ikke var jøder. Selv skyggen av en hedning, for eksempel en samaritan, måtte ikke falle på en jøde, for da ble han uren. Å gå inn i huset til en «hedning» (et ord som på grunnteksten bare betyr «ikke-jøde» eller «annet folkeslag»), ble ansett å være en alvorlig synd. Duken Herren viste Peter i dette synet, var full av både rene og urene dyr. Straks antok Peter, på grunn av jødenes tradisjoner, at alle de rene dyrene i duken nå var blitt urene, siden de lå sammen med de urene dyrene.
Like etter at han hadde fått dette synet, kom det tre menn til Peter, Ap.gj. 10:20. De tok Peter med til høvedsmannen Kornelius som bodde i Cæsarea. Han var ikke en jøde, og før han fikk synet om duken, ville ikke Peter vært villig til å gå inn i huset til en hedning, for da ville han selv blitt uren. Men på grunn av synet sier Peter: «Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller gå inn til ham. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent», Ap.gj.10:28.
Synet om duken har altså overhodet ikke noe å gjøre med mat eller spørsmålet om rene eller urene dyr. Det er kun et budskap om at jødenes tradisjon som sa at en jøde blir besmittet ved å være nær annerledes troende, ikke er en forklaring som har Gud som kilde. Dette er en av de mange menneskelagde tradisjonene som jødiske skriftlærde laget, men som ikke er i harmoni med Guds Ord.
Kan vi mennesker påvirke vår livslengde og livskvalitet ved de valg vi gjør?
«Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?»
Jesus forteller i dette skriftstedet at bekymring og fortvilelse ikke kan øke livslengden, men alt tyder på at ved å være ulydige mot de råd Herren har gitt dem som er «skapt i hans bilde», 1. Mos. 1:26, kan vi kutte noen «alen» av den. Mange ble lagt i en tidlig grav på grunn av at de ikke kjente til livslovene Gud skapte oss til å leve i samsvar med.
Hva med bibelversene hvor Paulus gir inntrykk av at alle kostholdsråd er ugyldige, at de med svak tro bare spiser grønnsaker og at alt som selges i slakterboden er akseptabelt å ete?
«La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke…, Kol. 2:16. Ikke la noen legge på dere menneskebud som: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke!», Kol. 2:21.22. «Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare grønnsaker», Rom. 14:2. «Bryt ikke ned Guds verk på grunn av mat! Ganske visst er alt rent, men det er ondt for et menneske som eter det når det er til anstøt. Det er godt å la være å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe annet som er til anstøt for din bror», Rom. 14:20.21. «Alt det som blir solgt i slakterboden, kan dere ete uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det… Men dersom noen sier til dere: Dette er offerkjøtt!, så la være å ete det, for hans skyld som sa dere det...» 1.Kor. 10:25.28.
Kommentar: I slakterboden på apostlenes tid, ble det selvfølgelig bare solgt kjøtt av «rene dyr» i følge Guds spesifikasjon. Problemet Paulus forholder seg til, er kjøtt ofret til avgudene, men siden det ikke finnes noen avguder som er virkelige guder, var ikke dette et problem for apostelen.
Esseerne var en jødisk gruppering som var ekstremt sekteriske. Paulus gjendriver i flere av sine brev påvirkningen fra dem. Han var ikke så opptatt av hva de drev på med, som hva de prøvde å påtvinge andre. De var vegetarianere, men var så ekstreme at det var forbudt for dem å spise mat som ikke var laget av noen fra deres egen sekt. De ville faktisk heller sulte i hjel eller spise gress, enn å ta imot mat fra andre.
Uren mat var for dem mat som var ofret til avgudene eller mat som ikke var tilberedt etter esseervis. De ble vegetarianere siden de ikke kunne vite med sikkerhet om kjøttet var ofret til avgudene før det ble solgt.
Paulus advarte alle mot å la seg dominere av deres lære. De hadde også egne standpunkter når det gjaldt tiden for ulike høytider. Det er derfor han skriver at ingen må la seg dømme (av dem) vedrørende mat og drikke eller med hensyn til tiden for de spesielle festdagene eller de særskilte sabbatene som jødene feiret i tillegg til den regulære ukentlige sabbaten. Esseerne hadde sin egen kalender som ikke fulgte den kalenderen jødene ellers hadde.
Denne gruppens lære er de senere årene blitt mer og mer kjent, på grunn av innholdet dødehavsrullene og historieskriveren Josephus som levde blant dem en tid. Deres ideologi ble faktisk både en ressurs og en fare for den første menighet. All denne kommunikasjonen i brevene til Paulus kan bare gis mening, når vi forstår problemet med esseerne. Tolkning utenfor denne historiske rammen, blir ubibelsk synsing. Ikke noe apostlene skrev er i opposisjon til de helserådene Herren ga sitt folk.
Kommentar: På apostlenes tid var Korint en velstående by, hvor befolkningen ifølge wikipedia ble kjent for sine luksuriøse, umoralske og lastefulle vaner. Byen hadde en stor blandet befolkning av romere, grekere og jøder. Da jødene i byen forkastet evangeliet, sa Paulus “Jeg går til hedningene.” Og han tok inn hos en mann som het Titius Justus (Apg. 18) Det var likevel en del av jødene som tok til troen, blant annet Akvilas og Priskilla og synagogeforstanderen Krispus. Dette tatt i betraktning, så jeg stiller meg tvilende til din konklusjon med at det “selvfølgelig bare ble solgt rene dyr i slakterbodene i Korint”.