En kirke uten fungerende moraletikk – Babylon faller

Da Aftenposten via NTB, den 28. juli i år, rapporterte at «katolske nonner over hele verden anklager prester for seksuelle overgrep», representerte ikke denne dramatiske informasjonen noe nytt for mange av den katolske kirkes observatører.

Historiene om massegraver med barnelik på katolske klostre rundt om i verden, og rapporter om prester som benytter nonneklostre som private bordeller, har sirkulert i mange hundre år, men blitt avfeid som rykter og antikatolsk propaganda.

Informasjonsrevolusjonen forårsaket av internett, har imidlertid gjort mulig et innsyn og en grasrotdokumentasjon som har revet ned kirkens ideologiske pidestaller og selvproduserte maktpyramider. Den tid er forbi, da hierarkiet i ideologiske systemer eller kirkesamfunn, katolske eller protestantiske, kan lansere falske og selvbeskyttende påstander uten å bli avslørt. Resultatet er at kirkelederes løgner og teologenes preferansetolkninger, blir filleristet av beviselige fakta og et miljø hvor sannhetstillatelse overvinner middelalderens mørke tradisjoner og myter. Naturlig nok har også «me-too» bevegelsen revet ned malplassert frykt for åpenhet og innsyn og gjort det enklere for prestenes ofre å varsle om overgrep.

HISTORIEN OM EN NONNE PÅ FLUKT
Spinkle 20 år gamle Nellie Fortune, opprinnelig fra Ireland, fikk nummeret 096 da hun kom til det lukkede St. Joseph’s» klostret i Indiana. Til slutt orket hun ikke mer vold og fornedrelse og fant hun en mulighet til å rømme. Hun unngikk offentlige veier, gikk gjennom skogen og fikk til slutt hjelp av familien Fuller, som var protestanter. Den omsorg og kjærlighet hun ble møtt med ga henne håp om et nytt liv uten tvang og mishandling, i et miljø av ekte kristendom. Pavekirkens lokale myndighet satte alt inn på å finne rømlingen og var nok engstelige for hva Nellie kunne fortelle om behandlingene nonnen ble utsatt for. Til slutt lokaliserte de henne og den katolske sheriffen Claud Louks ignorerte amerikansk lov og rett, og arresterte henne. Ekteparet Fuller gjorde alt de kunne for at Nellie skulle beholde sin grunnlovsrettede frihet, men til ingen nytte. Hun ble med makt kjørt tilbake til det religiøse fengslet, for å møte den straff, isolasjon og tortur hun visste ville komme. Ingen videre informasjon er tilgjengelig om denne ulykkelige kvinnens senere liv og død. Hva om dette hadde skjedd med din datter eller gode venn?

En undersøkelse gjort av nyhetsbyrået AP, viser at det nylig har dukket opp en mengde saker om seksuelt misbrukte nonner i Europa, Afrika, Sør-Amerika og Asia, og informasjonen viser at problemet er globalt. En av årsakene til at denne kriminaliteten kunne fortsette uten at det ble slått alarm, er nonnenes reduserte status i kirken og deres underdanighet overfor mennene som driver den.

Når nonner i India politianmelder biskoper for voldtekt, er det noe som faktisk var utenkelig for bare et par år siden. Også i Afrika står nonner fram og forteller om massive overgrep fra prester og biskoper. Allerede i en stor rapport fra 1990-tallet, ble Vatikanet gjort oppmerksom på problemet med seksuelle overgrep mot nonner i Afrika, uten at det ble gjort noe som helst med situasjonen. Ryktene sirkulerte om at årsaken til denne passiviteten trolig var at flere prester og biskoper i det lokale hierarkiet, selv benyttet nonneklostrene som private bordeller.  En mye omtalt rapport, skrevet av søster Maura O’Donohue, om en undersøkelse gjort i 23 land over seks år, ble det dokumentert at en mengde nonner var blitt gravide etter prestenes overgrep.

I rapporten kom det fram at nonner var ansett som «trygge» å voldta for prester som fryktet hivsmitte fra prostituerte eller andre kvinner. Rapporten var ikke ment til å bli offentliggjort, men amerikanske National Catholic Reporter har, av irritasjon over ledelsens taushet, nå publisert den. Fram til i dag har ikke Vatikanet gitt noen indikasjon om hva kirken har tenkt å gjøre med denne informasjonen. Nyhetsmedia har denne uka (mot

Sheriff Claude Louks

slutten av juli 2018), presset på for å få Vatikanet til å

kommentere disse nyhetene, men har ikke fått noen respons. Også rapporter om overgrep av italienske prester i

selve Vatikanet i forbindelse med skriftemål, velger kirkens ledelse ikke å kommentere. Disse triste historiene kommer selvfølgelig i tillegg til alle anklagene om prestenes seksuelle overgrep mot barn.

Samme dag som NTB offentliggjorde alt omtalte rapport, skriver Reuters at en kardinal i Washington, D.C., Theodore McCarrick, har gitt fra seg alle verv. Han er anklaget for seksuelle overgrep mot unge gutter som han tvang til å overnatte sammen med seg i sin sommerresidens.

Alt tyder på at dette kirkesamfunnet synes å være blottet for en fungerende moralteologi, men satser stort på ytre staffasje og teoretiske erklæringer. Tusener av kirkens prester har tydeligvis ikke noen skrupler mot å bryte Guds bud ved å boltre seg i umoral og finner det i tillegg uproblematisk å ødelegge barn for å tilfredsstille eget seksuelt begjær.

For lesere som av god grunn ikke kan begripe at vi her omtaler et system som velger å bære kristennavnet, kan det være nyttig å kjenne til at pavekirken faktisk ikke anser seksuelle aktiviteter utenom ekteskapet som et problem. Kirken har alltid tillatt sine prester fri og uforpliktende sex, og det var aldri noe problem at prester og biskopers «husholdersker» ikke bare var opptatt av rengjøring og matstell. Som kjent har Jesu og apostlene lære et helt annet innhold.

Nonnen sister Charlotte sin historie er også sterk. Søk YouTube etter Sister Charlotte og du vil høre henne fortelle. Hun forsvant 2 år etter sin flukt.

Å være en ekte kristen, har ifølge Bibelen ikke noe å gjøre med å gå i prosesjoner ikledd fargerike silkekjortler og snåle hatter, presse hendene mot hverandre, gjøre korstegn, be til døde mennesker, delta i seremonier og ellers leve ut den falne naturens lyster. Sann kristendom dreier seg i stedet om å slippe Gud inn i våre private liv, slik at hans nærvær endrer vår mentalitet og karakter. Det er ikke kollektive ritualer som teller, men at Jesu holdning til alt og alle både gjennomsyrer og demonstreres i menneskers væremåte, liv og vandel. Kristus selv setter agendaen for hva som er sann kristendom. Ingen kan kapre det edle navnet og produsere et annet innhold, for etterpå å kalle det kristendom.

Alle kan falle i synd og Bibelens oppskrift om anger, bekjennelse, tilgivelse oppgjør og endring, kommer massivt til syne i evangeliene. Den nye fødsel hvor Kristus tillates å leve ut sine prinsipper i menneskers liv, er faktisk hva kristendom er. Alt annet er et falsum.

Gud tilbyr himmelsk kraft til å «ta enhver tanke til fange under lydighet mot Kristus», 2. Kor. 10:5. Likeledes sa Frelseren at å se på en kvinne motivert av seksuelt begjær, representerer å bryte budet «du skal ikke drive hor», 2. Mosebok 20:14. Den katolske kirke lærer at deres prester fungerer i Kristi sted og de burde vel da ha som oppgave og mandat å formidle Hans prioriteringer, verdier og mentalitet.

Sannheten er at dette kirkesamfunnet synes å være blottet for en fungerende moralteologi, men satser stort på ytre staffasje og teoretiske erklæringer. Tusenvis av kirkens prester synes ikke å eie noen skrupler mot å bryte Guds bud ved å boltre seg i umoral og finner det i tillegg uproblematisk å ødelegge barn for å tilfredsstille eget seksuelt begjær.

Når et presteskap som ikke forstår evangeliets kraft, skal representere en Kristus de selv ikke kjenner, er det lite ekte kristendom å forvente. Så lenge dette kirkesystemet fortsetter å klynge seg til en ubibelsk teologi og hedenske dogmer, som ikke leder medlemmer til å etablere et nært og personlig forhold til Kristus, kan ikke endring forventes.